Anders Lauritzen på Mjelva (4042)

Anders er min 8xtippoldefar


Fødsel og familie


Anders ble født i 1634. Han var far til

  • Anne Andersdtr Setnes
  • Gårdbruker Roe Andersen Setnes f. 1665
  • Just Andersen Setnes f. 1669

Liv og virke


Anders var av Raumadalsfolket.

Fra boken "Raumadalsfolket"
"Rauma-dalføret er kjent som et av de skjønneste strøk i vårt land. Det strekker sig fra Gudbrandsdalen langs Rauma elv omkring 45 kilometer nedover til elvens utløp i Romsdalsfjorden, mellem Åndalsnes og Veblungsnes. Den smale dalbunn bukter sig frem mellem de mange kjente høie og bratte fjell som særpreger Raumadal. Gardene ligger som perler på en snor, med litt større mellemrom der hvor fjellfoten rekker nesten ned til elven. Noen steder er det bredt nok til to-tre garder mellem fjell og elv. Våre forfedre har her kjempet og trodset en hård natur; stenras, sneras, fossestryk og skjelle, som hver for sig har krevet mange menneskeliv. Mislykket høst og hungersår var heller ikke ukjent blant våre forfedre. Men i godår, når solens stråler samlet sig mellem fjellene og fortettet sig ved den smalere dalbunn, da kunne virkningen bli en drivende varme, og jorden gav gode avlinger. Muligheter for utvidelser av større omfang gis der neppe. De dyrkbare arealer er godt utnyttet. Eftersom befolkningen øket er mange garder blitt oppstykket. Sønnene måtte skaffe jord. Om Raumadalsfolket kan det sies at det for en stor del består av noen få store ættesamfund. Det største av disse er sannsyligvis Fladmark-Skiri-Sletta-folket som fra gammel tid har hatt, og fremdeles har, grener av ætten på de fleste garder i dalføret. I dette samfund er det sterkt inngifte. Gifte mellem slektninger i 3die og 4de ledd er ikke sjeldent. Det finnes også eksempler på gifte i 2det ledd, og mellem onkel og niese, tante og nevø. Se f.eks. Sletta I hvor nesten alle ekteskapene er beslektet. Slektsnavn har sin opprinnelse fra gardsnavn. Man tok navn efter den gard man bodde på. Sønner og døtre giftet sig på andre garder og skiftet navn. Ved vielse er de ofte innfort i kirkebøkene med et annet gardsnavn enn det opprinnelig innførte ved dåp. Barnas gardsnavn gir således oftest beskjed om det navn foreldrene bruker, hvis navnet ikke er forandret i bøkene. I Raumadalføret har det forekommet en del innflytning såvelsom utflytning. Dog neppe i større grad enn normalt for andre bygder. Denne veksling er for det meste i forbindelse med folket i nabobygdene ved inngåelse av ekteskap. Noen av våre slektninger er også utvandret, noen til byene omkring i vårt land og noen til utlandet. Mange av dem har gjordt sig gjeldende innen sitt virkeområde, som betydelige ledere i forretningsverdenen, i bedriftslivet og i vitenskapen. Noen har dessuten gjordt sin innsats i jordbruk i Norge og i utlandet. Ikke få prester og misjonærer er utgått av Raumadalsfolket. Det bør også nevnes at det av Raumadalsfolket er utgått grener som har gjordt sig sterkt gjeldende i samfundspolitikken, kommunemenn og stortingsmenn, statsminister i Norge og kongressmenn og regjeringsmedlemmer i De Forenede Stater. I vår tid kjempes der om ideer og samfundssystemer. De ideer som krever av andre og som har makt til å legge byrdene på andre, synes å få tilslutning av massen. I et slektssamfund har det lettere for å bli motsatt. Man er hjelpsomme og bærer frivillig hverandres byrder. Slektsblodet sirkulerer i samfundet og gir det sjel, ånd og kjarlighet. En guddommelig ordning som har vært Raumadals lykke fra gammel tid."
H. O. Røvig

Kilder


  • Boken: Raumadalsfolket av Henrik O. Røvig

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License