Gårdbruker Syver T. Sogstad (12404) og Siri Sogstad (12405)

Syver og Siri er mine 10xtippoldeforeldre

bilde.JPG

Fødsel og familie


Syver giftet seg med Siri Sogstad, og sammen fikk de barna

Liv og virke


(fra artikkelen nevnt under kilder)
Gardsnavnet er skrevet Saupstadir i 1381 og 1425, en skrivemåte som synes å ha forbindelse med verbet å supe, som kan bety supe, duge, drikke og eta. Kanskje kan gardsnanvet komme av navnet på en bekk, tydingen er usikker.
I 1327 eide Joronn prestekone 2 hefseldebol jord i Sogstad, og avgiften som brukeren måtte svare henne, kunne etter våre ål bli ca. 80 kg smør årlig. Det var en av Joronns tre svigersønner som skulle ta over eiendommen, enten Gulbrand straker, Omund i Om (Kvinnherad, Hordaland) eller Torkjell på Stav (Furnes, Nes, Ringsaker?).
1380 hadde Sigurd Gunnarsønn og hans kone Adalis Eivindsdtr garden. Han er nevnt siste gang i 1383, og i 1392 kom Stephan Thomassønn, han kan satt seglet sitt på flere brev i årene 1392-1424. 1424 hører vi om Evind Stephansønn på Sogstad. Som både Sigurd og Stepan var han lagrettemann og har som sådan vært med å besegle dokumenter i 1425 til 1456.
1514 het brukeren Eric Sockstad. Han var en av de 13 menn som var oppnevnt til å kreve inn gjengjerdskatt av 9 andre. 1528 er navnet hans skrevet Erick Sobestadt.
1553 5/3 var Bjørn Sogstad lagrettemann. Han hørte og så på handerbandet mellom mester Torbjørn Olsen (Skaktavl) og Guri Syversdtr, som med sønner og stebarn solgte Mykenes og Mjørlund på Eina (DN X nr. 742).
1616 var atter en Erick på Sogstad. Han var lagrettesmann 28/5 1617, men fra 1620 er han borte. 1621 var Siver Sogstad eier og bruker, og kona het Siri. Matrikkelskylda på Sogstad var 2 skippund. I 1629 eide Siver utenom garden 1 1/2 skpd. og 3 skinn, så han var velstående. I 1637 står han som eier av Sogstad og Kjæsarud og hadde del i Sangnes, Skarud (Hadeland), Indal, Skjerven (Vardal), Ulven (Hadeland), Hørsrud og Lille Hegernes.

At familien har gammel hevd i garden fremgår av en rettsak referert i et brev datert 9. november 1632. Skinnbrevet er tildels svært vanskelig å tyde og det som refereres her er fra en usikker oversettelse. Tvisten gjaldt 3 engstykker fogden Jacob Hansen formente tilhørte fogdegarden Lae nær Grimstad (i 1616 brukes Grimstad ødegaard som skylder 1 hud under fogdegarden Lae. Ødegården var på den tiden crongods etter tidligere å ha vært erkebispgods). Påstevnte Syver Sogstad sa disse stykkene var hans arvelige odel etter arv i femte ledd fra han fadermoders faderfader, som de hadde klageløset over 210 år og fredeligern fulgt flere eiere og brukere (fulgt eierne av Sogstad). Han framla et gammelt pergamentsbrev der Sigride(?) Staffansdtr mintes 50 år tilbake at Sigurd paa Sougstad og Adalis i hine år hadde brukt jordene uten motsigelser. Brevet var skrevet på Hofsvangen St. Thomes dag 1424. Månedsdagen før Lauparmesse 1425 var 2 menn i prestegarden i Fluberg og hørte Gunhild Narvesdtr vitnesbyrd om Eivind Staffensen. Han var sønn av Staffan Tomassen som var Syvers svigersønn. Gunhild var oppfødt på Sogstad hos Sigurd og Adalus for 60 år siden. Den tid hørte hun ingen anke, før nå de siste år. Likeledes mandagen nest fire Lauparmesse 1425 på Gaarder i Østsinni i Land ga Vikinger Taralsen sitt vitnesbyrd om at han var på Grimstad på Toten for 6 år siden. Han hadde leide der garden i 15 år av Kongens ombudsmann. Samme tid hadde han leid et jorde av Staffan Sogstad.
For retten ga 2 gamle menn boger ed i saken.
Anders Evang provede for retten at han i 18 år vokste opp på Sogstad, da fulgte de Sogstads folk disse omtvistede stykker. For 40 år siden ble han gift og flyttet derfra, sagde han den tid aldri andet hørte end engstykkene hørte Sougstads folk til. Og medlertid slos (kranglet?) arvingene, brukte Haffuer Stabo de bemelte høstykke, givet rente og sået åker. Sogstad ble Syvers moder Siri(??) utlagt under et skifte og likeså de samme engstykker.
Saken ender medat jordstykkene skal følge Syver Sogstad og hans hustru Siri Iffrsdatter(?) til odel og eiendom med Sogstad.
Brevet er til dels meget utydelig og vanskelig å lese, derfor er utdraget av oversettelsen usikker.

Rettssaken i 1632 forteller oss at Syver Sogstad trolig har slektsrøtter på garden tilbake til de som nevnes på garden tidlig på 1400-tallet. Så flere av de som nevnes på garden bør kunne knyttes til hans slekt. Vedrørende kjente brukernavn kan nevnes Bjørn-navnet dukker opp på Sogstad senere. En Syver var bruker av garden i skattelisten for 1599/1600. Kan han ha vært den Syver Skjerven som nevnes i ei skatteliste for 1657/1658? For slekta eide senere gods i denne garden. Den Erik som nevnes i skattelister på garden først på 1600-tallet eier ikke odelsgods, så han tilknytning til slekta er mer usikker. Når Syver Sogstad 9/10 1638 besegler et fogderegnskap for Hadeland med et segl inneholdene et våpenskold og bokstavene S T, bekrefter det at han ikke var sønn av den tidligere brukeren.

På slutten av brevet av 9. november 1632 kan vi lese:
(…) brefue, documenter, prouff och vidnisbyrd nu for oss i Rætten andbrachte, befinder effter dj -2- gamble schindbreffue at Siver Sougstads fadermoders faderfader forhuerffuede først odelshæffd pa -200- och nogle Aar (…)

Skiftet etter Syver Sogstad ble holdt 14/10 1657
x Siri
Barn:

  • Bjørn Sogstad
  • Gunbjør Syversdtr, gift med Tollef Ellingsen Stabo, 56 år 1666. De hadde barna:
    • Nils Stabo sk. 10/3 1699 x Berte Nilsdtr V. Balke
    • Ragnhild Tollefsdtr sk. 10/12 1692 x Elling Svendsen Ørud
  • Birgitte, sk. 7/11 1678 x Ole Larsen Gihle fra Lunna 45 år 1666, barnløse

Odelsgods 1657: Sogstad 2 skippund tunge, Indall 1/2 skippund tunge, Sangnees 1/2 skippund tunge Lunde ødegarden 1 fierding tunge, Kieserud ødegard 2 kalvskind
Syver hadde en tid før han døde delt alt mellom barna, og da sorenskriveren kom for å holde offentlige skifte var alt ordnet og hver hadde hentet sitt og var fornøyde. Litt var det dog igjen som sorenskriveren fikk skifte.
Gunbjørn Stabo (datteren) hadde før fått 1 skyd (hoppe) verdsatt til 4 daler, en stol og en tønne: 3 ort 12 skilling, en kirkesele med biksel: 2 ort, en arbeidssele og en kløvsal: 1 ort 12 sk.
Birgette Gile (datteren) hadde fått en tønn og en kjel: 2 daler, en jernstang plog og jern: 3 ort, en arbeidssele og kiste: 3 ort 12 sk. m en kløvsal og en handkvern: 1 or, en liten børse og sabel: 1 daler 2 ort.
På skiftet ble så delt forskjellige annet, deriblant mange lås. Av sølv fantes et staup, 1 kaschen(??) og 2 kjeder verd i alt 16 1/2 riksdaler 1 ort.
Bjørn (sønnen) fikk det halve "brorparten" og døtrene 4 daler 18 skilling hver. Jordegodset ble delt slik: i Sogstad beholdt Bjørn 1 1/2 skippund, søstrene fikk 1 fjerding hver seg. Birgette hadde før fått 1/2 skipd. i Indal og Gunbjør 1/2 skpd. i Sangnes. Søstrene skulle dessuten beholde 1 fjerding i Lundeødegarden (Kolbu), mens Bjørn skulle ha Kjæsarud.
Deretter tok sønnen Bjørn over gården.

Død


Siri døde en gang etter 1657.

Kilder


  • VSHL artikkel "Sogstad på Toten" av Fredrik Dyhren etter materiale av Pål Gihle, blad nr 1 2013, s. 48-61

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License