Soldat Hans Hansson Pipare Ollas (88) og Brita Olsdotter (89)

Hans og Brita er mine 3xtippoldeforeldre

Familie


dalreg.png

Hans ble født 9. juli 1801 i Vargnäs, Leksand, Dalarna, Sverige, og døpt i Leksand 12. juli 1801. Foreldrene hans var Hans Hansson Ollas og Margreta Andersdotter Krök.

Brita ble født 27. august 1802 i Rätlindor, Leksand, Dalarna, Sverige, og foreldrene hennes var Olof Persson Vinter og Karin Andersdotter.

Hans og Brita giftet seg 20. april 1829 i Leksand, og sammen fikk de barna

  • Anders Hansson Elis f. 1829
  • Karin Hansdotter (1831-1913)
  • Olof Hansson (1833-1859)
  • Hans Hansson (1835-1913)

Liv og virke


Det står i kirkeboken at han levde i et kjærlighetsfylt forhold med sin kone Brita og at han ble velsignet med 4 barn; 3 sønner og én datter. Hans ble i 1830 opptatt som soldat i Konglige Dalregimentet, og i løpet av sin 8 årige tjenestetid ble han sendt på arbeidskommandering til Stockholm. Da datteren Carin ble født i 1831 er han oppgitt som Soldaten Hans Hansson Pipare. Det samme er han når sønnen Olof blir født i 1833.
I 1880 bodde Brita hos sin datter Karin (f. 1831) og hennes mann jordbruker Hans Danielsson Prins, som var huseier, og deres barn (Britas barnebarn) i Westanvik, Leksand, Kopparberg. Hun har da vært enke i mange, mange år allerede.

Hans' navn Pipare


Muligens så er Pipare et soldatnavn, da et kompani bestod av følgende befalskategorier:
"1 kapten, 1 löjtnant, 1 fänrik, 1 fältväbel, 1 sergeant, 1 mönsterskrivare, 1 förare, 1 furir, 1 rustmästare, 2 trumslagare och 1 pipare."
"Spelet" var regimentets musikkorps. Allerede på 1680-tallet ble det bestemt at hvert inndelt infanteriregiment skulle ha 4 blåsere pr regiment og 1 "pipare" pr kompani (dvs 16 trommeslagere og 8 pipare). Blåserne ble senere kalt for "hautboister" og blåseinstrumentet de brukte var vanligvis obo. Ved kavaleriet bruktes først og fremst trumpeter og pauker. Vanligvis fantes det én trompetist pr kompani, selv om Liv- och överstelöjtnantenes kompani kunne ha to.
Spelet gikk ikke på rotasjon, dvs det ble ikke satt opp blant rotebøndene som soldater. I stedet ble de rekruttert på samme (motsvarende) måte som underoffiserene (via inndeling) og de ble også tildelt en bolig. Boligene som ble tildelt til soldatene i Spelet ble i mange tilfeller tilbaketatt etter den store nordiske krig. Regementssjefene fikk rett til å leie ut disse boligene, og de overskytende renteinntektene skulle brukes til Spelets underhold. I 1775 bestemte hans konglige majestet at hvert kompani fikk bruke én rotelønn til en "pipare", men ingen musikanter fikk "stå i nummer". I 1805 derimot, ble to rotenummer tildelt til hvert kompani i Spelet. På 1700-tallet (og muligens senere) fikk verken trommeslagerne eller piparna, i henhold til reglementet, ha bart.
Skjermbilde%202013-08-25%20kl.%2011.24.45.png
fife.jpg
carinhansdtr1831.JPG
olafhansson1833.JPG
Hans døpt 1801 1800-talls fløyte dtr Carin f. 1831 sønn Olof f. 1833

Arbetskommendering


Til tjenesten som inndelt soldat, i tillegg til regelmessige exerciser og øvinger, tilhørte også det å bli utkommandert til arbeide, såkalt "arbetskommendering". Mange festninger, kanaler og jernbaner ble bygget ved hjelp av utkommanderte soldater. For kronen utgjorde de inndelte soldatene en stor, billig og pålitelig arbeidskraftsreserve. Fram til slutten av 1700-tallet var det i hovedsak snakk om militært bygningsarbeid, framfor alt havne- og festningsarbeide. Senere gjaldt utkommanderingene oftere og oftere sivili bygningsprosjekter.
På 1800-tallet ble de aller fleste soldatene sendt for å arbeide ved Göta Kanal som ble bygget ved hjelp av 15 infanteriregimenter og 2 båtsmanskompanier, i tillegg til sivile arbeidere. Totalt sett ble over 40.000 soldater beordret til arbeidet med kanalen fra 1812-1832. Hver kommandering varte 4-5 måneder, og soldatene ble til og med øvet i exercis og målskyting. Soldatene fikk lønn for sitt arbeide. Arbeidet med kanalen og troppenes opphold der ble i hovedsak hjemlet gjennom "Kungl Maj:ts den 24 april 1812 utfärdede Reglemente för arbetskommenderingar vid Göta Kanalbyggnad."
Arbeidsstyrken ble organisert i militære former. Hver utkommandering ble delt i ulike arbeidskompanier på omlag 100-250 mann. Arbeidsdagen var oppdelt i tre skift på tilsammen tolv timer, med måltider i mellom; fra reveljen klokka fire til "tapto" klokken ni. De fleste soldater utførte grovarbeide som graving, sprengning, utgraving, og forflytning av jord og stein. Visse soldater fikk gjennom utkommanderingene en mer kvalifisert yrkesutdannelse. De ble stenhuggere, tømmermenn eller murere, og fikk dratt nytte av denne kunnskapen når de kom hjem igjen. Foruten om at utkommanderingene ofte ga den enkelte soldat yrkeskunnskaper, så innebar det også at soldaten var den eneste representanten av de lavere samfunnslag som reiste mest og fikk se andre, fjernere deler av Sverige.
Soldatene betalte og tilberedte selv sine måltider av varer som ble levert fra kanalselskapets forråd; brød og mel, erter, korn og gryn, salt kjøtt, flesk, sild og brennevin.
Soldatene risikerte ofte sin helse under kanalbyggingen. Kroppslige skader som følge av arbeidet var vanlige, i likhet med at soldatene, som det ofte ble skrevet i sykdomsjournalene, ble rammet av "frostrier med noen dagers varighet." Eventuelt kan dette også tyde på malaria, som var vanlig i Sverige på den tiden, i og med at arbeidet med kanalen foregikk i landskapets lavere og vannrike områder der de sykdomsbærende myggene trivdes.
I løpet av Hans' tid som soldat ble Dalregmentet utkommandert til Stockholms slott, Göta Kanal, diverse kai og brobygginger og Vaxholm/Fredriksborg/Rindön.

1838Leksand.JPG

Leksands kompani 1838: Hans Hansson Pipare, Dal(regimentet), 37 år, 8 tjenesteår, gift, Approberas (godkjent ved siste mønstring)

Død og begravelse


Hans døde av lungesott bare 37 år gammel 8. august 1838 i Vargnäs, Leksand, Dalarna, Sverige, og ble begravet 12. august 1838 i Leksand.

Skjermbilde%202013-08-25%20kl.%2011.36.11.png

I personalieboken for Leksand i 1838, står det: "På denna ra(…) morgonstund. Sold. Hans Hans Hanss Pipare ifr. Vargnäs. Han föddes ibm (därstädes) 1801 af ärl & gfr. (ärliga och gudfruktiga) föräldr fadern Hans Hanss o modr Anddr (Andersdotter) 1829 gift med efterlef. Brita Olsd. ifr Härde med hken (vlken) han i 9 år kärleksf. sammanlefvat o blifv. välfägnad med 4 barn 3 sr (söner) 1 dr (dotter) som efterleva späde ctr 1830 antogs han till soldat vid Kongl Dalreg o under 8 års tjenstetid bevistat arbetsCom. till Stockholm 1832 för övrigt enl förmans intyg sig väl förhållit. Lefvat shtl. (stilla och hederligt liv) Nattv. (nattvard) på sotsdagen(dödsdagen). Dog af Lungsot förleden Onsdag 37 år gl. Det kan jo tenkes at det var hans liv som utplassert soldat med hardt arbeid og kalde dager som bidro til lungesotten og hans tidlige død.

Brita døde 26. desember 1886 i Vargnäs, Leksand, Dalarna, Sverige.

Kilder


ollasgarden.jpg
  • Svensk Arkivinformation (svar.ra.se), Generalmönsterrullor, Arkiv med löpande volymnumrering, SE/KrA/0023/0/122 (1835-1838), Dalregementet, Leksands kompani s. 348, nr. 135 (Hans i 1838)
  • Svensk Arkivinformation (svar.ra.se), Leksands kyrkoarkiv, Dalarnas län, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/10826/C/12 (1826-1838), s. 132, nr. 83
  • Svensk Arkivinformation (svar.ra.se), Leksands kyrkoarkiv, Dalarnas län, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/10826/C/12 (1826-1838) Leksands kyrkoarkiv, Dalarnas län, Födelse- och dopböcker, SE/ULA/10826/C/12 (1826-1838), s. 195, nr. 223
  • http://hjortronmyren.wordpress.com/2012/04/01/olles-olars-ollas-och-ohlander/ (Ollas gården)
  • Svenske RA: Folketelling 1880 (Brita 1880)

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License