Leilending Mads Misfjord (32656)

Mads er min 11xtippoldefar


Fødsel og familie


Mads ble født i 1550 i Vestnes, Møre og Romsdal.

Han var far til

Liv og virke


Mads figurerer også i kildene som Madz Mesfjord og Matz Midfiordt. Han var bruker på Misfjord fra 1597-1630, og far til Peder Misfjord og Erik Skeidsvoll. Misfjord ble nevnt første gang i Penningeskattelista i 1597, og da berre med: "Matz Midfiordt" - altså Matz som leilending, uten odelsgods. I Leilendingslista 1603 også bare "Madtz Missfiordt". I Tiendregisteret 1607-08 er Madtz Misfiord registrert for 4 tveder korn, mens han året etter har en tiend på 8 tveder. I 1609, 10, 11 og 12 er Mads også skrevet for Misfjord (Mesfiordt, Midfiorre) som eneste bruker. Men i 1610 er Peder Misfiordt skatteskrevet som husmann, og med Thosten Mefiordt som dreng. I 1606-07 er i Førstebøksellista ført: "Erich Madtzen Misfjord leier 1 spand udi Skidsfjord - 12 rdl". Dette er uten tvil den Erik som da kom til Skeidsvoll - og Skidsfjord således feil for Skeidsvold. I 1615-16 betaler Matz Misfiord landbohold for 2 vog, med 3 mark. Allerede da har Misfjordgården en landskyld på 2 vog - som ble den varige skylden på hele gården. Denne høye landskylden, tilsynelatende så og si fra starten av, gjør Misfjord til det rene problembarn når det gjelder opphav og alder. I 1620 får man vite at hele Misfjord da er krongods, som igjen viser til at gården i eldre tider var kirkegods, i fall da den eksisterte. Men Misfjord finnes ikke nevnt blant de mange andre kirkegodsgårdene i Vestnes, i Aslak Bolts Jordebok på 1400-tallet og utover, og heller ikke i skattemanntallet i 1520-21. Etter dette er det mest sannsynlig at Misfjordgården har blitt bygd og bosatt i skogbrukets oppblomstringstid i siste halvdel av 1500-tallet og da i nær tilknytning til sagen her. Den høye skylden på gården kan da kanskje forklares som ekstra verditakst på skogen og sagbruket.
Misfjordnavnet, som på bygdetunga heter "Mes'sjorn" og "i Mes'sjora" kommer opplagt nok fra tunet og elva som ligger omkring midt på den gamle farveien langs sydsida av Flatevågen, frå Helland og ut mot Stokkeland, eller overgangen til Tomrefjordbygdene. Mads synes å ha sittet på gården allerede omkring 1680. Sønnen Peder, som er 86 år i 1664, er i 1613 skatteskrevet som ødegårdsmand i Misfjord, det same i 1617. I 1615-16 har "Matz Misfjord og Peder ibidem 21 tvet" korn i tiend. Men først i 1619 er ført: "Førstebøxel: Peder Matzen Misfjord bøxler 2 pd fiskesleie i Misfjord, som hans fader oplod far ham". Fra da av er Misfjordgården delt i 2, med 2 brukarar, "Matz och Peder Misfjord" - fram til 1630. Fra 1631 av ble Mads borte og Peder er registrert som enebruker i Misfjord. Mads Misfjord var nok ingen småmann akkurat. Det ser vi bl.a. på at han åtte Misfjordsaga ilag med futen Anders Iversen på Vestnes. I 1625 er i Sagskattlista ført "Anders Iffuersen og Mads Misfjord aff Misfjord Saug, 2 1/2 dl, 8 tølt". Og i 1626: "Fosseleie og Tiendebord: Anders Iffersen Wesnes med Mads Misfjord af Misfjord Saug: 2 dl, 6 tylft". Og tilslutt i 1631: "Anders Iffers. og Madz Misfjord af deris Saug 2 dl. 7 tølt". Siden er det bare futen som ble skrevet for saga. Sagesfald 1618-19: "Gav Madz Misfjord for at han har hugget tømmer i kongens forbudte skov 6 rdl". Sagesfald 1624: "Erich Andersen Misfjord for leiermål med Marit Rolfsd., for dem begge 10 rdl". Knut Misfjord er 1617 skattlagd som dreng med halv lønn. Og 1623 er han skatteskrevet som ødegårdsmann i Misfjord.

Misfjord i O. Ryghs Norske Gardsnavne

Lagrettemenn


Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lagrettemenn var i unionstiden med Danmark norske bønder som ble utpekt for å være meddommere på tingene, bevitne dokumenter, fordele skattlegging m.m. Disse bøndene måtte møte opp og delta som lagrettemenn under tingsamlingene. Dette var en plikt og den gikk på omgang, selv om ofte de samme personene ble gjenoppnevnt. Det var gjerne mer framstående bønder i bygdene som hadde disse vervene og for en del personer var det antakelig knyttet en viss prestisje til vervet. Alle var ikke like glade for å bruke tiden sin på dette. ”Kongen” (dvs. sentralmyndighetene i København) måtte iallfall flere ganger refse lagrettemennene og innskjerpe pliktene.

Død og begravelse


Mads døde 80 år gammel på Misfjord, Vestnes, Møre og Romsdal.

Kilder


  • Tre: Geni verdenstre
  • Wikipedia

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License