Møller Henrik Knutsen Rognstad (780) og Marthe Larsdtr Håjen (781)

Henrik og Marthe er mine 6xtippoldeforeldre


Fødsel og familie


Henrik ble født i 1723 på Jerstad, Toten, Oppland, og døpt 5. september 1723 på Toten. Foreldrene hans var tambour Knut Ellingsen Bergsjøbrenden og Mari Larsdtr Setne.

Marthe ble født i 1735 på Fodstadkvern, Toten, Oppland. 14. søndag etter trefoldighet 1735 var fadderne Ole Qvern, Nils Ekren, Ole Olsen Qvern, Pernille Ekren, Anne Qvern og Magnild Olsdtr tilstede for Marthes dåp. Foreldrene hennes var Lars Olsen Fodstadkvern og Marte Jensdtr Prestegården.

Henrik giftet seg først med Marthe Jensdtr Heggerud 8. juni 1749 på Toten, og de fikk barna

  • Christian Henriksen f. 1750 Tollefsrud, gm Margrete Hensvolden Egeberg i Stange 1781
  • Berthe Henriksdtr f. 1752
  • Christian Henriksen f. 1754 Tollefsrud, d. 1756
  • Mari Henriksdtr f. 1755 Fossemøllen

Deretter giftet Henrik seg med Marthe 14. oktober 1756 på Toten. Da var Henrik landvernsdragon og bodde på Fossmøllen. Marthe bodde på Håjen (Hojen). Sammen fikk de barna

  • Organist og orgelbygger Ole Henriksen Rognstad f. 1757 Heggerud
  • Orgelbygger Mads Henriksen Rognstad f. 1758 Håjen, d. 1820 (frosset ihjel), gm. Marte Henriksdtr
  • Hans Henriksen Rognstad f. 1761 Alfstad
  • Marie Henriksdtr f. 1763 Alfstad
  • Anders Henriksen Rognstad f. 1766 Alfstad, g1 1791 m. Marte Hermansdtr Hanestad (1768-1801), g2m. Berte Vestre Rognstad
  • Lars Henriksen f. 1768 Rognstad, g 1796 m. Helene
  • Orgelbygger Even Henriksen f. 1770 Rognstad, d. 1770
  • Organist Even Henriksen f. 1771 Rognstad, d. 1843, g1m. Mari Halvorsdtr Gran, g2m. Siri Monsdtr
  • Organist Johan Jacob Henriksen f. 1775 Rognstad, g. 1809 m. Mari Johansdtr Igelsrud
  • Fredrikke Mathia f. 1777 Rognstad, d. 1777

Liv og virke


Når man ser på Henriks bakgrunn, dvs. faren, er det ikke tvil om at han var en ekte askeladd som startet med to tomme hender. Henrik kjøpte kjøpte Rognstad 18.april 1769 av Niels Halvorsen Hammerstad i Totenvika. Niels hadde eid den ett års tid. Grunnen til at Niels Hammerstad ikke ville ha en så bra gård selv, var nok økonomisk, noe skjøtet gir klar beskjed om. Henrik skulle betale Niels Hammerstad 4080 riksdaler og 12 skilling "ligesom han til fru Canseliraadinde Røhr (i Ringsaker) gjør riktighet for de 6000 rd. som efter Auctions Condisjonerne skal staae i gaarden uopsagt imot Renters svarelse…." Det var nok disse rentene Niels Hammerstad ikke så seg i stand til å betale. Henrik Knudsen kalles Alvstad i 1769, og har følgelig bodd på en av Alvstadgårdene ved Lena før han kom til Rognstad. Han hadde i det hele tatt ført en omflakkende tilværelse. Han bodde på Heggerud da han giftet seg 1. gang i 1749 med Marthe Jensdtr Heggerud, men alt året etter flyttet han til Tollefsrud under Smeby og begynte som møller. Den 24. november 1750 ble det nemlig tinglyst: "Haagen Tollefsen Smebyes contrakt med Henrik Knudsen om husværet Tollefsruds brug med de derudi værende qverner og stampe." Også i 1752 var Henrik Knudsen på Tollefsrud, men i 1755 og 1756 bodde han i Fossemøllen. I 1756 døde kona Marthe Jensdatter og etterlot seg 3 små barn. Han satt ikke lenge som enkemann etter kona Marthes død i 1756. Barna måtte ha en mor, og i oktober 1756 giftet han seg med Marthe Larsdtr Håjen. De bodde på Heggerud i 1757, men året etter var de på Håjen. Det skulle ikke akkurat tyde på arbeidsomhet og velstand at Henrik Knudsen flytter fra sted til sted, men kanskje var det nettopp ved kjøp og salg av eiendommer at han ble en holden mann. Og at han var en dyktig arbeidskar som lyktes i det han foretok seg, kan det ikke være tvil om. I 14. mai 1760 inngikk han kontrakt med Johanne Alvstad om gården Øvre Alvstad, men senere kjøpte han nedre Alvstad av Iver Preben Christopher von Hadeln. Henrik Knudsen bodde på Nedre Alvstad til han i 1760 kom til Rognstad som Niels Hammerstads leilending. 14. april 1768 solgte Henrik garden tilbake til von Hadeln for 4300 rd. og ble således istand til å kjøpe Rognstad. Han hadde i 1765 gitt 3200 rd. for Nedre Alvstad og tjente dermed 1100 rd på handelen. Det skulle indikere at han ihvertfall hadde god økonomisk sans. Selv etter at han kom til Rognstad satt han ikke rolig uten å arbeide og nøyde seg med gårdsbruket: Han var fortsatt møller og vel den som startet teglverk på Rognstad. I 1769 fikk han kongens tillatelse til å drive sagbruk:

1769 KONGEBREV


Christian den syvende af Guds naade Konge til Danmark og Norge etc. Giøre alle vitterligt at vi efter allerunderdanigste gjorde ansøgning og os elskelige vore commiterede udi Generalforst Amtet i vort rige Norge deres herover givne betænkning allernaadigst have bevilget og tilladt ligesom vi og hermed bevilge og tillade at Henrik Knudsen maa paa gaarden Rognstads grund beliggende udi Toten fogderi under Oplands amt, bygge saug og derpaa at det Saugtømmer, som fra bemeldte og omliggende gaarders skauge paa lovlig maade erholdes, skjære hvad Bord han og andre udi Bøygden til deres gaardes vedligeholdese og andet brug behov med Vilkaar: 1. at skiørselen tillades ikkun saalenge som Skovene uden dets skade eller Forhuggelse der fornødene Tømmer dertil kan afgive. 2. At bordene Skjæres alle Vandkantede og 3. at indtet deraf Bøygden udføres, iøvrigt svares heraf hvad nu paabudet er eller herefter paabudet vorder, ligesom og de vedkommende saavel med skiørselen som andre maader retter sig efter de anordninger, som angaaende skov og Saugvæsenet allerede udgivne er eller herefter udgivne vorder. Forbydende alle og enhver herimod efter som forskrevet staar, at hidre eller udi nogen maade forfang at gjøre under vor Hyldest og naade.
Givet paa vart Slot Christianborg udi vores Recidence stad Kjøbenhavn den 15. mai 1769.
Under vores Kgl. Segl. Efter Hans Kgl. m. Allernaadigst ordre og Befaling. Schack. Wolck. Schiel. Berner.

Henrik må også ha eid Brennsæteren, for han solgte den i 1781. Hoels ødegård ble også solgt. I 1791 delte han Rognstad mellom to sønner. Ole fikk Østre Rognstad og Anders fikk vestre Rognstad. Sønnen Mads måtte nøye seg med å sitte som husmann på Hassel, så tradisjonen om hans litt for sterke drikkevaner ser ut til å være riktige. Men den aldrende Henrik var ikke ferdig med sine eiendomskjøp enda. Det må ha vært med helt spesielle følelser at han i 1792 fikk kjøpt Store Jerstad - garden hvor han var født og som faren i sin tid måtte flytte fra. 28. mars 1792 ble det holdt frivillig auksjon på og over gården Store Jerstad etter forlanging av enken (etter Hans Evensen Jerstad som druknet i Lenaelva) Marte Jacobsdtr over garden Jerstad. Høystbydende ble Henrik med 4520 rd. og budet ble vedtatt. Denne gården solgte han til en tredje sønn Even. Om Henrik vet vi også at han må ha vært snill og hjelpsom mot sine fattigere slektninger, for flere av dem fant livberging på Rognstad eller på en eller annen plass under Rognstad. Ellers var han en ivrig jeger, og tingboka kan fortelle at han fikk skuddpremie for flere ulver etter at han var fylt 65 år! Interessen for jakt hadde nok fulgt ham fra oppvekstårene i Bergsjøbrenna.

I 1801 var Marte enke og bodde på føderåd hos sønnen Ole og hans familie på Rognstad gård på Toten, Oppland. Hun er da oppgitt å være 68 år.

780781g.JPG
rognstad.JPG
Skjermbilde%202013-08-30%20kl.%2013.56.08.png
bilde-2.JPG
Henrik og Marthe gift Rognstad Rognstad i panteboken plantegning

Artikkelen: "Litt om ei ætt fra Jerstad på Toten" av Sigurd Røse


Jerstad var krongods og bruktes sammen Hallingstad av grunnrike fut Peder Knudsen, død om lag 1630. Senere bruktes garden av sorenskriver Jakob Hansen som døde om lag 1670. I 1639 nevnes Lars og Elling som brukere. Den siste kaltes et sted for Elling Andersen Sivesind.
Han hadde mange barn, flest sønner. Der nevnes Anders, Ole og Knut. En fjerde sønn var Peder Ellingsen Lille Jerstad. En datter ble gift med Anders Torkjellsen Alm. At denne Elling ikke var redd for å krangle litt med naboene, framgår av tingboken for 1713:
«Anders Holje havde indstevnet Elling Jerstad og Ole Fre Rudstad fordi de har skjelt hans værfader du for en tyf og en skjelm. Kristian Huem forklarede at da Laugtingsretten blev holden på Rudstad i sommer den 9. juli og Torkild Gran, citantens værfader blev fremkaldt af Eli Gjerstad at prove, og efter at have aflagt sin prov, sagde Elling Gierstad og hans søn Ole Fre Rudstad at Torkild Gran ham provet som en tyf og en skjelm og skulle ikke være betroet at prove og tog hannem saa med vold og makt og førte ham til Laugtingsretten og udigjennem døren, de blev vel derfor tiltalt af laugmanden og lensmanden befalet af laugmanden at udstefne saadan uskikkelige til afstraffelse mens Elling Jerstad og hans sønner var drukne og gjorde endog stor larm derefter». Hovsvangen 29. november 1713. Ved dom i mars året etter ble Elling Gjerstad tilpliktet å betale Torkild Gran 7 rd. samt prosessens omkostninger.
Sønnen Knut var tambur ved Totenske kompani da han i 1712 ble gift med Mari Larsdtr Setne. Denne slekt fra Setne er ellers vel å legge merke til. En gren av den kom til Dårstad. En annen gren bredte seg til Eidsvoll og Stange. Denne grens sønner kom til store gårder, og døtrene giftet inn i gjæve ætter. Samme ætta er gjennom kvinneledd framleis på Dårstad og Setne i Kolbu.
Knut bygslet Stor Jerstad sammen med sin værbror Anders Alm. Dette var under den store nordiske krig. I den spor fulgte fattigdom og elendighet. Leilendingene på Jerstad fikk merke dette i dobbelt forstand. Kronen solgte sine gårder. Ved auksjon på Hubred i Vang 15. august 1726 solgtes Stor Jerstad til to offiserer Søren Silkler og kaptein Grønvold for 1104 rd, og leilendingene måtte ut. Knut flyttet først til Lille Setne med familien, senere til Skjølåsstuen. Og så i 1732 drar han rett inn på ville åsen med kone og barn og rydder seg gard ved Bergsjøen hvor Lena elva kjæm frå, over 600 meter over havet og mer enn ei mil til nærmeste nabo i bygda. I Bergsjøbrenna som garden hette, var det boendes folk til om lag 1900. Den er nå lagt til almenningen igjen.
Knut må ha vært en noe egen men også stolt natur. Han må ellers ha lagt sin elsk på denne vakre solbakken ved Bergsjøen og sett at det der var mulighet for livberging. Det var vilt i skogen, fisk i sjøen og god sommerhamn for buskapen. En må medgi at et mer naturskjønt sted finner en ikke lett på Totenåsen. Men vanskeligehetene må ha vært mange.
1737 den 18. oktober ble så plassen målt og grensene fastlagt. Skylden ble satt til 1 skinn. Den høsten frøs avlingen hans Knut. Av tingboka går fram: Knut Ellingsen Bergsjøen framkom i retten 26/11 1737 og beklagede sin store fattigdom. Han har kone og 8 umyndige børn på en fieldplads og hans ene søn har den faldende syge, og har dette aar ikke avlet noget til sin føde, men nødes at søge nødlidende Christne Folk om hjelp.»
Han må ha vært en virkelysten kar, han bygde seg således kvennhus i elva nedenfor Bergsjøen. Om en bruker i Bergsjøbrenna fortelles det at han hadde en hest som om vinteren gikk på truger.
Knut ble ikke gammel, han ble begravet 1745, 61 år gammel. Sønnen Hans overtok gården. Han var gift med Pernille Paulsdtr Solbjør. Og sønnen Henrik kom seinere til Rognstad. Han var født på Jerstad 1723 og døpt 15. s. e. Trin. Henrik Rognstad levde således i sine tidligste barneår på Jerstad, Setne og i Skjølåsstuen.
Det må ha gjort et uutslettelig inntrykk på ham da han vel 8 år gammel fulgte sine foreldre og søsken til Bergsjøbrenna. Det var for familien store forandringer fra embets- og offisersgarden Jestad til «Fieldpladsen Bergsiøen».
Der ble mye sakn og mye slit for berginga, men den unge Henriks sanser skjerpet og hans vilje stålsatt til å gjøre umulige mulig.
En kan tenke seg at Henrik Rognstad må ha følt en egen glede ved, etter et langt liv, å få høve til nettopp å kjøpe Jerstad hvor han sjøl var født og som foreldrene hans ofte hadde talt om. Vilje og evne paret med det nødvendige hell, skaper den evige Askeladd!

Fra VSHL-artikkelen "Rognstad i Balke sogn, Østre Toten - Del III"


Henrik Knudsen vokste opp i Bergsjøbrenna, en plass som far hans ryddet ved Bergsjøen i almenningen etter han var oppsagt som bruker på Jerstad. Henriks store interesse var å male korn, og han må ha hatt et særdeles godt skjønn på all teknikk i møllebruket. Etter han var gift var han møller i Tølløfsrud, Fossemøllen (nå Kverum) og i Håjen som han kjøpte. Som gardbruker og mølleeier kunne han selge mjøl. Rugmjøl fra Toten var lett å selge i Christiania.
Musikk hører til de skjønne kunster. Særlig orgelmusikk ble dyrket av Henrik Knudsen og hans sønner. Han kostet nytt orgel i Balke kirke, tre av sønnene var organister og hadde stiftsdireksjonens bevilgning til å spille i de fire Totenkirkene. Én sønn var orgelbygger.
Henrik Knudsen var som nevnt eier av Håjen og i 1765 kjøpte han Nedre Alfstad. Begge disse gardene solgte han for å kunne kjøpe Rognstad. Som sikkerhet for de 6000 rd. som enkefru Røhr hadde stående i garden, utstedte han en panteobligasjon til henne mot pant i Rognstad og dermed skulle de økonomiske anliggender være i god orden.
Men så giftet enkefruen seg med apoteker Stilesen på Bragernes og han sa opp lånet. Å skaffe 6000 rd. i en fart var ikke lett, men det ordnet seg med lån i den norske Krigshospitalkasse på 5000 rd. og 1000 rd. fra en annen kant. I 1778 ble Hol i Fiering skyldsatt og i 1779 solgt til Gulbrand Jensen Alnes for 1100 rd.
Straks Henrik Knudsen hadde kjøpt Rognstad søkte han kong Carl (visekonge i Norge) om å få sette opp sag på Rognstad til skjæring av bord og planker for bygden. Bevilgning fikk han allerede 11. mai 1769. Den ga tillatelse på vanlig vilkår å skjære for bygden.
På Rognstad var det 8 sønner, men garden skulle deles mello to; Ole og Anders. Sønnen Christian var eldst, men likevel solgte han sine rettigheter i Rognstad til de to brødrene for 100 rd. av hver.

Garden deles
Så var det greit å skrive skjøte til Ole. Det ble gjort 31. desember 1790, fra den tid er Rognstad to garder. En legger merke til at i begge skjøtene og i føderådskontrakten er det konsekvent skrevet Hendrich og Rongstad —- Henrik Knudsen Rognstad ga skjøte til sin kjære sønn organist Ole Henriksen på garden Rognstad med kvernbruket av skyld 1 skippund 18 1/2 lispund for 4000 riksdaler. Ole skulle betale 3000 rd. til Den norske Krigshospitalskassen som avdrag på lånet på 5000 rd. der, og de 1000 rd. til sin far Henrik.
Det var to heftelser:
1. Husmannsplassen Allestan som Peder brukte og et lite jordstykke kalt Kal-Kåret skulle datteren Mari (som var vanvittig) ha så lenge hun levde. Etter hennes død skulle begge Rognstadgardene dele plassen.
2. Føderåd til Henrik og Marte med egen kontrakt.
Skjøtet er undertegnet: "Rongstad 31 Desember 1790. Hendrich Knudsen.
Til vitterlighet: Ole Alfstad, Herman Klavestad."
Så er det tilføyet at halve sagbruket og halve teglverket skulle følge med i handelen, underskrevet Hendrich Knudsen. Ole Alfstad; Herman Klavestad.
Deretter kvitterte Henrik Knudsen for 1000 rd. som Ole hadde betalt.

Innholdet i det andre skjøtet
Skjøtet fra Henrik Knudsen Rognstad til sin kjære sønn Anders Henriksen på den andre halvdel av Rognstad av skyld 1 skpd. 181 1/2 lpd. for 4000 rd. Anders skulle også betale 3000 rd. til Krigshospitalkassen og 1000 rd. til sin far. De var allerede betalt. Med i handelen fulgte halvdelen både i kvernbruket, sagbruket og teglverket.
Heftelsene var:
1. Allestand skulle Mari ha.
2. Føderåd til Henrik og Marte med egen kontrakt.

Skjøtet er datert Rognstad 28. februar 1791, underskrevet og beseglet av Henrik Knudsen Rognstad og bevidnet av Ole Alfstad og Herman Klavestad.
Samme da skrev Ole og Anders Henriksønner føderådskontrakt med Marte og Henrik.
Ytelsene var:
1. 8 tønner bygg, 4 tnr. rug, 2 tn. erter, 2 tnr. blandkorn alt av det beste. Det skulle tørkes og males til mel. I hver tønne 10 skjepper.
2. Å fø 6 kyr, føre dem til og fra seteren og havne dem hjemme, fø 6 sauer.
3. Fø 1 hest, vinter og sommer, dessuten hest til og fra kirken.
4. Slakt: 1 voksent nøut som hadde fulgt 3 år i skogen, 1 voksent gjøsvin som føderådsfolkene sjøl skulle velge blant de andre gjøsvin.
5. Seks skjepper spansk salt, 1/2 tønne beste sild, 6 bismerpund tørrfisk, 1/2 bismerpund homle og 120 hønseegg.
6. Til husrom beholder føderådsfolkene nederdelen av den vestre bygning i gården som er nylig bygget, den øvre del og det underste rom av det øvre stabbur. Kammerset over værelset i den østre bygning Jomfru- og Kudskekammeret kaldet. Det nordre kammer i den nordre bygning i gården, eller alt annet fornødent husrom.
7. Seks bismerpund samfengt lin bråket og skaket, tillaget av det beste som avles på gården.
8. Brenneved hjemkjørt, hugget og innbåret der den skal brukes.
9. til bruk beholder de et sted kaldet Munsterplassen, den østre del.
10. I tre-, urte- og kålhagene den halve del slik også epler og kirsebær, likeså duje til hva slags urter og kål de vil plante og avle.
11. Det eldste sløe i elven skal de beholde og den derved fangede fisk, likeså et kvernhus kalt Nyehuset.
12. Så skulle de ha: all fornøden sømmelig og sønnlig oppvartning i alderdoms og skrøpelighets tilfelle og efter deres død å skaffe dem en efter deres stand en sømmelig begravelse.
13. I fall de ei vil forbli paa gaarden og fordre dette føderåd, da staar det i deres eget valg naar de selv vil hente dette til seg.
14. Om en av dem ved døden avgår da beholder den etterlevende like fullt føderådet til sin død.
15. Til føderåd for den vanvittige datter Mari er reservert husmannsplassen Allesteds med Kal-Kåret på Maris livstid (død 1837).
Rongstad 28. februar 1791. Ole Henriksen Rognstad, Anders Henriksen Rognstad, Ole Alfstad, Herman Klavestad.

Begge skjøtene og føderådskontraktene ble tinglest 5. mars 1791.
Den 11. april 1791 gjorde Henrik Knudsen auksjon over endel løsøre som innbrakte ham 706 riksdaler. Han oppholdt seg visstnok mye i Stange og døde der. Enka Marte Larsdtr levde til 1820 i føderådsleiligheten på Vestre Rognstad.

Vestre Rognstad
I 1801 overdrog Anders Henriksen halve Hassel til sin bror Mads. 1803 den 18. juni er det tinglest skjøte fra Anders Henriksen til broren Ole Henriksen på halvparten av plassen Rognstadsveen og Engeland med påstående kvernbruk og sagbruk samt tilhørende elvedrag og fiskeri og teglverk med sine redskaper for 1500 rd. Vestre Rognstad skulle ha fri maling i kvernen og fri skur på sagen.
På Vestre Rognstad var det et teglverk, trolig var det anlagt av Anders. Det er lite å finne om familien og om garden i den tid han var bruker. Men han må ha drevet gården vel og bra til han døde i 1811.
Anders ble gift med Marte Hermansdtr Hanestad (1766-1801). De fikk tre barn Maria, Marte og Henrik. Mor deres døde i 1801, og senere ble Anders gift med ei Berte og fikk sønnen Herman med henne.
Ved skiftet etter Anders viste det seg at han hadde lite gjeld og formuen var på 23356 rd. Hver av sønnene fikk 7919 rd, hver av døtrene fikk 3759 rd. På den tiden var det inflasjon og pengene var lite verdt, men de fire søsknene kom seg vel fram.

Død og begravelse


Henrik døde 73 år gammel i 1796 på Stange i Hedmark.

Marthe døde 85 år gammel 20. desember 1820 på Rognstad, Toten, Oppland. Da bodde hun i føderådsleiligheten på Vestre Rognstad.

Kjent etterslekt

Henrik og Martes barn:

  • Organist Ole Henriksen Rognstad (1757-1839) gm. Pernille Olsdtr Dyhren (1771-1840)
    • Marte Olsdtr (1793-1811)
    • Karen Olsdtr (1796-?)
    • Berte Maria Olsdtr (1802-?) g 1828 m. Eilert Baardsen Wetten, Furnes
    • Helene Olsdtr (1798-1883) g 1821 m. Hans Larsen Lunden, Horn, Helgøya
    • Gardbruker Peder Olsen Rognstad (1807-1880) g 1833 m. Carine Nielsdtr Alfstad (1814-1896)
      • Natalie Pedersdtr (1834-1861) g 1858 m. Halvor Nielsen Hoel, Nes (hennes fetter)
        • Petra Halvorsdtr (1858-1902) g 1884 m. Hans Nilsen Gjestvang på Smeby (1844-1911)
        • Gardeier og bruker Ole Halvorsen Rognstad (1860-1947) g 1896 i Trondheim domkirke m. Marthe Marie Kristensdtr Bergsveen (1874-1948)
          • Margit Olsdtr (1897-?) gm. Torleif Pettersen
          • Gårdbruker Halfdan Olsen (1901-1967) g 1931 m. Lovise Ludvigsdtr Sveen (1906-?)
            • Ragnhild Helene (1936-?) g 1958 m. Johan Skonhovdengen (1935-?)
              • Jon (1965-?)
              • Ivar (1968-?)
              • Ove (1970-?)
          • Ragna Olsdtr (1905-1927)
      • Petra Pedersdtr (1836-1844)
      • Clara Pedersdtr (1839-1890) gm. Hans Laurits Olsen Hammerstad (1840-1877)
    • Lege og komponist Ole Olsen (1810-1886) g 1853 m. Maria Madsdtr Halvorsrud
    • Marthe Olsdtr (1812-1875) g 1833 m. Nils Halvorsen Hoel, Nes (1800-1881)
    • Augustinius Olsen (1815-1881) g 1838 m. Helene Marie Olsdtr Majer (1814-1905). De fikk Vester Balke etter odelsløsning.
    • Lege, komponist og fiolinmaker Ole Rognstad (?-1886)
  • Anders Henriksen g1m. Marte Hermansdtr Hanestad (1766-1801), g2m. Berte Vestre Rognstad
    • Maria Andersdtr
    • Marte Andersdtr
    • Henrik Andersen

Interessante slektninger


  • Henrik og Marthes sønn (og min 5xgrandonkel) Ole f. 1757 var bonde og organist. Han var en opplyst mann for sin tid, var således subskribent på det store verk "Samlinger til det norske folks sprog og historie." Ole og Pernille hadde mange barn, 8 vokste opp. Slekten var musikalsk begavet.
  • Kristoffer Hjort et stykke lenger ut i grenen ble mistenkt og dømt for hemmelig katolisisme (papisteri) sammen med brødrene. De måtte forlate landet innen en måned (trende solemerker) og ble truet med halshugging om de vendte tilbake. Kristoffers latinske navn var Christophorius Cervinus. Kristoffers symbol var: "Hvad ved den, som ikke er fristet?" (Nontentatus qualia seit? d. e.)
  • Faren Rasmus Hjorth (Erasmus Cervinus) var rektor ved Oslo skole da Kristoffer ble født. Senere ble han prost i Tønsberg, hvor han døde i 1604. Lærd humanist og prost i Tønsberg 1562-1602. Rasmus fikk vervet etter sin svigerfar Frants, som avstod vervet i 1562.
  • KJETTERPROSESS I 1613 (kilde: artikkel av Rolf Movinchel i "Bygd og Bonde" jul 1919) Efter kongelig befaling av 3. mai 1613 skulle de prester som var mistenkte for hemmelig katolisisme (papisme) forbys prekestolen og stevnes for herredagen i Skien s.å. Blant de mistenkte var 3 sønner av Rasmus Hjorth (rektor i Oslo og senere prost i Tønsberg), nemlig Christopher, Jacob og Evert Hjorth, og også sognepresten i Nes på Hedemark, Herman Hanssøn. Saken ble ikke pådømt av herredagen, men kom opp for en geistlig rett, hvor anklageren var den nidkjære Oslo-bispen Nils Claussøn Sinning. Efter at han hadde kryssforhørt de anklagede i 3 dager, skulle de ha gått til bekjennelse. Dommen blev avsagt på Gjerpen Prestegård den 18.06.1613, prestene ble dømt til å miste sitt kall og sin formue og "inden trende solemerker at have rømmet kongens riker og lande", med trussel om å bli halshugget om de vendte tilbake. Dommen ble øiensynlig ikke fullbyrdet helt efter sin urimelige strenghet, for Christopher Hjorth var ihvertfall ennu i Oslo 10. januar 1614, men han forlot Norge og reiste til Danzig, hvor han ble til sin død. Herman Hanssøn måtte også reise, og han i 1617 prøvde å vende hjem blev han tiltalt for majestetsforbrytelse. Herman Hanssøn var far til Jørgen Hermansen (d. ca. 1658), Siri Bårdsdatters 3dje mann. De 3 brødrene Hjorth var Dyre Mogensen Stor Ree's svogre. Evert Hjorth ble tiltrods for anklagen sittende i sitt embede som sogneprest i Stange til sin død i 1653. Enten blev han frifunnet, eller han har hatt så mektige og velstående forbindelser at de har skaffet ham benådning, som R. Movinchel finner mest trolig.
  • Kristoffer Hjorts oldefar var Billedskjæreren Claus Berg (1475-?)

Kilder


  • VSHL artikkel nr. 1 1987: "Om Bergsjøbrenna på Totenåsen" s. 45-48, Arne Amundgård
  • VSHL artikkel nr. 4 1994: "Hvem var Marte Larsdtr Håjen?" s. 245-252, Jan Eilert Jaatun
  • DA: Minesterialbok Toten 1751-1761, s. 132
  • Nasjonalbiblioteket (www.nb.no), boken: "Bygd og by i Norge. Vest-Oppland og Valdres", under redaksjon av Jens M. Alm, s. 428-429
  • Vshl-tidsskrift nr. 2 1987, artikkel "Litt om ei ætt fra Jerstad på Toten" av Sigurd Røse, s. 164-166
  • Vshl-tidsskrift nr. 1 1994, artikkel "Rognstad i Balke sogn, Østre Toten - Del III" av Pål Gihle, s. 26-50
  • DA: Skannede tinglysingsdokumenter, Protokollnummer: 28, Sted: Toten sorenskriveri, Toten tinglag, s. 275, Rognstad
  • NB: Totens bygdebok I (1937) av Sigurd Røise, s. 336
  • DA: Folketellingen 1801 Christians amt
  • DA: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000008422012 (Henrik døpt 1723)
  • DA: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000002050747 (Henrik og Marthe gift 1756)

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License