Lagrettemann og gårdbruker Peder Madsson Misfjord (16328)

Peder er min 10xtippoldefar


Fødsel og familie


Peder ble født i 1578 i Misfjord, Vestnes, Møre og Romsdal. Faren hans var leilending Mads Misfjord.

Peder hadde flere barn (blant dem minst en datter), og en av barna var

Liv og virke


Peder var gårdbruker mellom 1613-1661. Peder ble fra 1630 sittende som enebruker på Misfjord - til sønnen Erik rykket opp ved hans side som medbruker fra 1658. Fra 1662 var Erik registrert som enebruker. Ved FT 1664 var Peder Madzen registrert som 86 år gammel, og i 1665 var han ført død. Ved koppskatten i 1645 skattet Peder for hustru, 1 datter og 1 pige. Trolig har han hatt flere døtre. I 1647 er kongen fremdeles ført som eier av Misfjord. Men i 1649 overtok Hanibal Sehested også denne gården, og Peder Misfjord er ført som "Statholders Ugedagsbonde". Dermed kom Misfjord som de fleste av Vestnesgårdene, inn i den arkivhistoriske "mørketida" under kongens svigersønn og stattholder - for i Sehesteds tid gikk skattelistene m.m. inn til stattholderens eget arkiv, som er borte for vårt vedkommende. Men at Stattholdertiden var den rene oppblomstringstiden for Vestnes vises ikke minst av Kvegtellingen av 1657, ved tidsbolkens slutt. Da var Peder Mfj. registrert med 2 hester, 23 kyr, 18 geiter, og 23 får. Dermed stod Misfjord blant de største gårdene i ottingen, også når det gjaldt krøterhold. At en forholdsvis ung gård, som Misfjord tydelig synest være, kan ha nådd so langt på så kort tid, vitner om at Misfjordmennene må ha hatt både makt og velstand bak seg. Peder Misfjords tiende i 1657 er 1 wett korn (= 12 tvet). Vi har Peder Madsens segl frå 1646, da han som lagrettsmann undertegner et Tingsvitne. I 1682 bruker sønnen Erik nesten det samme seglet. Ingen annen Vestnesing har dette "bumerket". Men Elling Bjørnson Kyrkje-Syltes segl frå 1646 er ikke så ulikt Misfjordseglet. Elling hadde en sønn ved navn Mads - ellers et sjeldent navn i området. Peder Iversen Hellands segl av 1646 likner også noe på Misfjordseglet.

Lagrettemenn


Lagrettemenn var i unionstiden med Danmark norske bønder som ble utpekt for å være meddommere på tingene, bevitne dokumenter, fordele skattlegging m.m. Disse bøndene måtte møte opp og delta som lagrettemenn under tingsamlingene. Dette var en plikt og den gikk på omgang, selv om ofte de samme personene ble gjenoppnevnt. Det var gjerne mer framstående bønder i bygdene som hadde disse vervene og for en del personer var det antakelig knyttet en viss prestisje til vervet. Alle var ikke like glade for å bruke tiden sin på dette. ”Kongen” (dvs. sentralmyndighetene i København) måtte iallfall flere ganger refse lagrettemennene og innskjerpe pliktene.

Død og begravelse


Peder døde 87 år gammel i 1665 på Misfjord, Vestnes, Møre og Romsdal. Han ble begravet i Vestnes.

Kilder


  • Tre: Geni verdenstre
  • Wikipedia

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License