Sira Gunnar Brynjulfsson Samsahl (795398) og Ragndid Amundsdtr Humrost (795399)

Gunnar og Ragndid er mine 16xtippoldeforeldre

Fødsel og familie


Gunnar ble født før 1340 på Brøttum i Hedmark. Foreldrene hans var Sira Brynjulf Haraldsson på Samsahl og Fru Elin Engelbrechtsdtr Lyning. Begge foreldrene døde under Svartedauden i Avignon i Frankrike.

Ragndid ble født omkring 1340 på Humrost, Land, Oppland. Faren hennes var Amund Skrep Humrost.

Gunnar hadde en såkalt nøglepige som het Ragndid, og sammen fikk de barna

  • Narve Gunnarsson Hof gm. Sigrid Hallvarsdtr Torve
  • Margrethe Gunnarsdtr Alm i Ringsaker f. før 1395, gm. Torbjørn Oleivsson
  • Torstein Gunnarsson Kusse-Hof f. 1403 gm. ukjent Bjørnstad
  • Brynjulf Gunnarsson Hof gm. Sigrid Baardsdtr
  • Audun Gunnarsson Hof gm.
  • Gudmund Gunnarsson Hof
  • Sigrid Gunnarsdtr
  • Bård Håkon Gunnarsson

Liv og virke Gunnar


Gunnar var sogneprest i Fåberg 1373-88, Korsbror og kannik på Hamar, prest på Toten 1399-1401 og lagrettemann. Han var også av Samsahl-ætten.
I motsetning til det som var forholdet med hans forgjenger i kallet som sogneprest på Hoff, er det ikke stort kildeneopplyser om Sira Gunnar Brynjulfssønn, den siste av de "umalte" sokneprester i Hoff kirke. Det vi får vite om ham går på det han foretok seg i sitt forrige kall - som sokneprest i Fåberg.

  • Gunnar Brynjulvsson prest på Fåberg, (Gunnar Bryniulfsson prestr a Faghaberghi) sender ut brev 1 av 2 på Øyre 1373 januar 10 (DN I nr. 421). Det er første gang han nevnes i DN. Han er da med og besegler et brev om salg av en gard i Ringsaker, og kalles da "prestr à Faghaberghi".
  • Nesten 10 år senere, 24. (eller kanskje 17.) februar 1383 møter vi ham igjen i DN IX nr. 178. Denne gang gjelder det også bevitnelse av en gardshandel - men nå er han blitt korsbror i Hamar.
  • 14. februar 1385 er han med og kunngjør (DN V nr. 333) at en mann ved navn Pål Tovesønn fra Gausdal utbetaler sin kones datter hennes morsarv.
  • Den 25. oktober 1386 på Fåberg Prestegård ble et gavebrev utstedt av Sigurd Aslesson som bekreftet at han hadde gitt hederlig mann Gunnar Brynjulvsson, kannik i Hamar, 1 øb i nedre og 1 1/2 øb i øvre Skumsrud i Biri og en halv eng like ved, som Sigurd hadde fått i arv etter sin frende, Ogmund Aslesson.
  • Men dette beholder han ikke lenge, for en uke senere, den 4. november 1386 på Røyne i Fåberg, selger Gunnar det han eier i øvre og nedre Skumsrud i Biri på Hedmark med tilligende halv eng til Toke Aslaksson, og vedgår at han har fått full betaling.
  • Den 12. mars 1387 på Rokvam i Østre Gausdal, utstedte Torkjell Gunnarsson, prest i Gausdal, Bård Ogmundsson og Vegeir Åmundsson et vitnebrev om at de den 26. februar 1387 var på Gausdal Prestegård da Sira Gunnar Brynjulvsson, kannik i Hamar, håndtokes med Alv Gudbrandsson og Bård Eilivsson. Alv og Bård samtykket i Ragnhild Kolbeindatters gave til Gunnar dersom han levde lenger enn hun. Det var 10 kyrlag, betalingen for hennes halvdel i Skjeldkvål i Lom, som Gunnar hadde solgt for henne. Gunnar skal også oppebære resten av betalingen for jorda og overdra de øvrige 10 kyrlag til Alv og Bård, og han har fullmakt til å gi kvittering til kjøperen straks pengene er betalt mot at han holdt hennes gravøl. Utstederne vet at han gjorde det, og var tilstede på Rokvam i arveoppgjøret etter Ragnhild da Jartrud Audunsdatter, Alvs kone, og Ingerid Sigurdsdatter, Bårds kone, samtykket og håndtokes med Gunnar på den ordning hver enkelt husbond hadde gjort. Han var en større eiendomsbesitter og kan sluttes å ha hatt Samsal, idet han eide Kraakvik med dettes fiske og "Varp oven ved Steensvarpet". Såvel Kraakvik som part i Steen lå under Samsal.
  • 4. april 1388 hører vi at Sira Gunnar har makeskiftet med Bergtor Ivarssønn 10 øresbol i nordre Hovin i Fåberg og 1/2 markebol i Klundrevoll i Ål mot 14 øresbol i Fakseberg i Fåberg (DN II nr. 510). Dette er ikke et privat jordskifte, for den jorden som byttes bort var øremerket til bordhold for sokneprestene i Fåberg. Samme klausul blir derfor lagt på jorden i Fakseberg som han bytter til seg.
  • 28. juni 1388 stadfester biskop Sigurd i Hamar sammen med kapitelet ved Hamar domkirke dette jordskiftet. (DN III nr. 480).
  • Når han kom derfra til Toten foreligger det ingen opplysninger om, men Sira Gunnar synes å være en noe eldre mann da han kommer til Toten. Neste gang vi hører om ham på Toten er den 24. april 1399 (DN I nr. 569). Han er da tilstede i klokkerstua på Hoffsvangen da kongens ombudsmann på Toten, Thorstein Skjoldulfssønn (på Kobberstad) avhørte 2 vitner som var tilstede for 9 år siden da Pål Thordssønn ga sin sønn Ogmund Pålssønn 2 1/2 hefsældebol i Midtgarden Jerstad. Sira Gunnar er blant medbeseglerne av brevet om vitnemålet.

Liv og virke Ragndid


Det er også oppgitt at hun er født på Alm i Brøttum. Hun figurer også i kildene som Randid Ogmundsdatter Alm. Hun var Sira Gunnars nøklepige. Prester på den tiden kunne jo ikke gifte seg, men hadde en samleverske/husholderske som også hadde nøkler til prestegården. Dette innebar i praksis at hun var hans kone, og det innebar også en viss status.
Hun fikk en hefseldebol i gården Humrost på Land av sin far. (DN V 237)
Endrid Omundsson, Endrider Ommundæson, Endrider, fører på Hofsvangen 1360 mars 13 (DN V nr. 237) 2 mannevitner på at han hadde stevnet Torgeir på vestre-Balke til Hofsvangen for å lytte på hans prov om hafseldebol jord i nørste-Humrost i Land, likeledes vitnes at Omund skrepp ga sin datter Ragndid i heimanfølge denne jorden, det innebærer at Endrid var gift med Rangdid eller var hennes sønn. (fra artikkelen Folk på Toten og Hedemarken 1350-1450).
Rangdid, datter til Omund skrepp, Rangdidu dottor sinæ, det vitnes på Hofsvangen 1360 mars 13 (DN V nr. 237) at Omuns skrepp ga sin datter Rangdid i heimanfølge hefseldebol jord i nørste-Humrost i Land, vitnene føres av Endrid Omundsson som nå eier jorden, Torgeir på vestre-Balke var stevnet hit for å høre hans prov. Etter dette grunn til å regne Endrid for gift med Rangdid, eller for å være hennes sønn.
Torgeir på vestre-Balke, Þorgæiri ble av Endrid Omundsson stevnet til Hofsvangen for å høre hans prov om hefseldebol jord i nørste-Humrost på Land, samt prov om at Omund skrepp ga sin datter Rangdid denne jorden i heimanfølge, brev sendt ut på Hofsvangen 1360 mars 13 (DN V nr. 237).

Sønnen Brynjulf Gunnarsson


Ifølge Aslak Bolts Jordebok (side 104) eide erkebispestolen omkring 1440 7 øresbol i Berg på Velong i Ringsaker "som thorstein gunnarsson oc bryniulfuer a delini hefda". Brynjulf må være identisk med Brynjulf Gunnarsson som var lagrettesmann på Toten til 1420-årene, senere på Hedmark (DN II 598, XII 152 f., II 628, X 119, I 660, III 670, V 566, II 686, VIII 304, V 713, BJ s. 104).

diplomnorveg.jpg

Dyre Erlendsson var sønn til Erlend Baardsen og tydeligvis bror til Brynjulfs hustru, Sigrid Baardsdatter. Dyre skiftet den 28.02.1444 på vegne av sine unevnte søsken jordegods på Ringerike, Hadeland og Romerike med Brynjulf som opptrådte i fulle ombud på sin hustrus vegne. Skiftet fant sted på Hole prestegård ("kirkio Holom"). Blandt det gods som herved tilfalt Brynjulv var Østre Lunner, formodentlig er den da senere ved makeskifte kommet til Dyres etterslekt (DN IX 291):

"Ollom monnom them sem th(et)ta bref se æder høre sender Gudbrande Torgeirsson oc Estin Sigordsson svorne logreto men (q. g. oc sina kunnikt gørande at mit) varom i prestgardenom a Holom a Ringerike a fredagen nest efter laupars messo anno dominj mcdxliiij sagom oc hørdom a at their heldo hondom saman af enne halfuo Bryniulfuer Gunnersson i fullo vmbode Sigride Barde dotter æigin kono hans, en af annare halfuo Dyre Erlendsson oc i vmbode syscenna sinna med thy skilorde at atnempder Bryniulfuer oc Dyre kendes at theer hafde skypt som the atthe til saman swa at Dyre oc hans sysken skule eiga oc friaslega fylgiæ swo manga jarder oc jarde parthe som theer atthe til saman a Ringerike fore vttan fim aure bol i nordgardenom a kirkio Holom er ligger a Røyse a Ringerike skullo ok anepndeer Dyre oc hans syskenne eighe oc friaslege fylgia Moo oc Berger er ligger a Hadalande j Jemnaker sokn en adernempder Bryniulfuer oc hans hustrv skulo eige oc friaslege fylgia atther i mothe austegarden i L[un]nom er ligger a Hadalande oc swa manga jarder oc jardhe parthe som ther ligger oc thau sysken atthe til saman Erlender Bardsson oc anempdh Sigrid for vttan Moo oc Berger, en ther jærder som their eighe til saman a Raumerike ther skall at fylgia helftan huor theire. for saninde skuld her vm setthe mit okkor jnsigle for thetta bref er giort war a dagh oc ar som fore seigir."
Tillegg på baksiden med hånd fra 16de århundre:"breff for Moo oc Berger paa Hadelandh."
Tillegg med hånd fra 17de Århundre:"Moo och Berger wdj Jemnager sogenn som ere bytte wdj østre gaardenn wdj Lunder paa Hadeland."
Sammendrag:To Lagrettemænd kundgjöre, at Brynjulf Gunnarssön paa sin Hustru Sigrid Baardsdatters Vegne skiftede forskjelligt Jordegods paa Ringerike, Hadeland og Raumerike med Dyre Erlendssön og hans Söskende, Erlend Baardssöns Börn.

Av tre brev fra 1413 og 1416 fremgår også at Brynjulf, hans far Gunnar Brynjulfsson og en Sigurd på Dal, Fåberg, hadde hatt teintelag oppe ved Dolvin. I tilføyelsene bak på to av brevene står imidlertid Dalen, og i Dalen, Fåberg, eide Rosensverdene gods i 1556. (DN XII 152, 153 og 160.)
Gunnar nevnes i følgende diplomer: DN I 421, IX 178, V 333, I 503, II 510, III 480, I 569 og XII 160.

Død


Gunnar døde i 1399 på Humrost på Land i Oppland.

Ragndid døde omkring 1413 på Humrost, Land, Oppland.

Interessante slektninger


Sidegrenene fra er et sammensurium av adelsslekter, presteslekter og kongelige. Følger man slektens ledd både bakover og framover i tid, og gjennom inngifter og flere ektefeller, kommer man også etterhvert til min 2xtippoldefar Formann Ole Siversen Mauseth. Slik knyttes også min morfar og min mormors slekt sammen (om man kan kalle en så fjern forbindelse slekt), selv om det er over hundrevis av år og involverer hundrevis av mennesker. Man kan se for seg at de er på hver sin ende av en enorm skog som har vokst i hundrevis av år. Noen interessante personer i denne sidegrenen er presteslekten Schjelderup, dikteren Petter Dass, borgermesteren i Trondheim Adrian Rochertssøn Fauchner, Biskop Jens Pedersen Schjelderup, Professor Ole Worm, professor Thomas Fincke, Kong Fredrick II Oldenburg av Danmark, Kong Christian III Oldenburg av Danmark, Kong James I Stuart of England, Kong Charles I Stuart of England, Kong Håkon den eldre Håkonsson av Norge, hans sønn Magnus Lagabøte, Kong Håkon V Magnusson, Hertug Skule Bårdsson Rein, Kong Inge II Bårdsson Rein av Norge, Tore d.e. Tinghatt, prost Hans Lauritssøn Blix, Nils Lykke, Inger til Austråt, lensherre Kristoffer Trondsen Rustung (4xtippoldebarn av min førnevnte 16xtippoldefar Sira Gunnar Brynjulfsson Samsahl), lensherre Kristoffers datter Dorothea som hadde et forhold til kongen James Steward, hans andre datter Anna som giftet seg med Jarl James Hepburn Bothwell, som igjen var gift med Mary Queen of Scots, lensherre Kristoffers tippoldefar Tormod Kold, hans onkel og Sira Gunnars 2xtippoldebarn erkebiskop Olav Engelbrektsson… for å nevne noen få.

magnuslagaboter.jpg
Diplom-Haakon-Magnusson-1292.jpg
Erkebiskop_Olav_Engebretson.JPG
utdrag fra Magnus Lagabøtes lov brev fra (hertug) kong Håkon V Magnusson Våpenskjoldet til erkebiskop Olav

Nils Lykke (-1535)


Mitt slektskap til Nils er ganske fjernt, men jeg kan i allefall føre slektslinjen til han på denne måten:

Min 16xtippoldefar: Sira Gunnar Brynjulfsson Samsahl
hans sønn: Narve Gunnarsson Hof
hans sønn: Gunnar Narvesson Hof
hans sønn: Gunnar Gunnarsson
hans sønn: Engebret Gunnarsson fr Trondsnes
hans sønn: Trond Rustung til Seim
hans sønn: Lensherre Kristoffer Trondsen Rustung
hans kone: Karina Knudsdtr Schancke
hennes far: Dekanus Knud Pedersen Schancke
hans kone: Karine Joachimsdtr Lykke
hennes bror: Nils Lykke

"I år 1535 deltok Christoffer Rustung i en stor rettsak der han opptrede på alle måter som erkebiskopen representant. Saken gikk ut på at Nils Lykke skulle dømmes for kjetteri og rettssaken foregikk på gården Østraat, som tilhørte Vincent Lunge. Grunnen til at Nils skulle dømmes var fordi at han ville gifte seg med Luice, som var søsteren til hans avdøde kone Elina, som døde i år 1532. Nils hadde åpenlyst vist at han ville gifte seg med Luice. Men de strenge katolske reglene forbød ekteskap mellom svoger og svigerinne. Vincent hadde vært en stor pådriver i å få Nils dømt for dette. Vincent var gift med fru Inger, som var søsteren til Elina og Luice. Det ble nedsatt en domstol, som skulle dømme Nils Lykke til døden på bålet for kjetteri. På grunn av den makt som Christoffer hadde under rettsaken, så slapp Nils bålet og han ble midertidlig satt fri. Dette irriterte Vincents, men han turde ikke å vise det overfor Christoffer, som var nevø av erkebiskopen."
Notat fra erkebiskop Olav Engelbrektsson:
Nils Lykke kom fra en av Danmarks mest fornemme adelsætter. Han reiste til Norge for å gjøre et "godt parti". Det klarte han ved å ekte Fru Ingers eldste datter, som imidlertid døde etter kort tid. Et varmt kjærlighetsforhold oppsto mellom Nils Lykke og Fru Ingers yngste datter, Lucie. Dette var forbudt kjærlighet og blodskam etter datidens normer. Lucie var å bektrakte som Nils sin søster. I den storpolitiske maktkampen var Nils Lykke en viktig alliert for erkebiskopen, og han påtok seg å tale det fortvilte parets sak. Fru Inger raste.
I 3 år satt Nils Lykke på Fosen og ventet på dispensasjon fra paven. Lucie ble med barn. Fra alle hold ble kjærlighetsforholdet fordømt. Erkebiskopen støtte provoserte folket og hans øvrige allierte - og han ble presset til å arrestere Nils Lykke som ble satt til fange på Steinvikholm Slott. Julaften 1535 ble Nils Lykke røyket ihjel i fangekjelleren.

Kilder


  • VSHL artikkel nr. 3 1986: "Fra Harald Klerk til Smeby" s. 10
  • "Folk på Toten og Hedemarken 1350-1450" av Tore H. Vigerust (publisert på NSFs sider www.genealogi.no)
  • VSHL tidsskrift i nr. 4 1985, artikkelen "Series Pastorum Hofuiensis IV" av Otto Adolf Fosmo s. 34-35

Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License