Skreddermester Hans Kristiansen Neegaard (48) og Ingeborg Andreasdtr Neegaard (49)

Hans og Ingeborg er mine tipptippoldeforeldre

FamilienRed

Fødsel og familie


Hans ble født 15. juni 1846 på Grøthaugseie på Vestre Toten i Oppland, og døpt 16. august 1846 i Vestre Toten Kirke i Oppland. Foreldrene hans var skredder Kristian Mikkelsen Grøthaug og husmannskone Maria Kristoffersdtr Grøthaug. Da Hans ble født bodde familien på Grøthaug på Vestre Toten. Han stammer fra lensmannsslekten Mustad i Vardal på spinnesiden (morssiden), som igjen var av Thomleslekten fra Nordre Land i Oppland. Han ble konfirmert ved Aas kirke på Vestre Toten 6. oktober 1861. I 1865 var Hans skredder på Engelstad Gård i Vardal for gårdeieren og skredderen Ole Eriksen. Hans gikk rundt fra gård til gård med symaskin på ryggen og sydde for folk. Han figurerer også i kildene som Hans Christiansen Neegaard, Hans Christiansen Grøthaugseie, Hans Christiansen, og Hans Christiansen Grøthoug.

Ingeborg ble født 15. april 1847 på Råum på Søndre Land i Oppland, og døpt 13. mai 1847 på Søndre Land i Oppland. Foreldrene hennes var husmann Andreas Hansen Raaum og Helene Maria Kristiansdtr Raaum. Hun ble konfirmert i Vardal 5. oktober 1862, og het da Ingeborg Top. Andre navn for Ingeborg var Ingeborg Andreasdtr Kopperud, Ingeborg Andreasdtr Topp (etter gården foreldrene bodde på i 1865), Ingeborg Kristiansen Neegaard, og Ingeborg Kristiansen Neegård. Hun var på Nedre Dalborgen i Ytre Hundalen, Vardal, 1865 for å arbeide som tjenestepike.

Hans og Ingeborg giftet seg 24. november 1871 i Aas på Vestre Toten i Oppland. Hun flyttet da fra Kopperud i Vardal til Negaard på Vestre Toten. Hans var da skreddersvenn. Sammen fikk de barna

image.jpg
  • Klara Neegaard f. 1872
  • Arne Neegaard f. 1874 Vestre Toten
  • Anne Neegaard f. 1876 (tvilling)
  • Marie (Neegaard) Sundt f. 1876 (tvilling)
  • Henrik Neegaard f. 22.04.1879 Gjøvik, dp. 22.06.1879 Gjøvik, d. Kristiania 1899
  • Verksmester Kristian Neegaard f. 1884
  • Harald Neegaard f. 1886, d. 1915
  • et syvende barn oppgitt i FT1920, d. før 1920

Hans og Ingeborgs etterslekt

Liv og virke


Hans og Ingeborg var 6-menninger, da de hadde felles 3xtippoldeforeldre Jacob Olsen Mustad og Anne Amundsdtr Braastad. Året etter at Hans og Ingeborg giftet seg bodde de som innerster på Grøthaug fra 1872-74. I 1875 var Hans skredder, og Hans, Ingeborg og barna Arne og Klara var innerster på Breiskallen nordre i Vardal. Deretter var de husmannsfolk på Grøthaugseie fra 1876. Hans var utlært skredder. I 1879 bodde Familien i Gjøvik og Hans var stadig skredder. Hans, Ingeborg og Arne Christian flyttet til Oslo 22. oktober 1879. Ingeborg skal ha bodd på Hammersborg Torv 6 i 50 år i 1931 (se eget avsnitt lenger ned) hvilket betyr at de flyttet dit i 1881. I 1882 er Hans registrert hos Fattigvesenet i Oslo, skredder av yrke, og da bor han på Hammersborg Torv 6 på St. Hanshaugen. Før de flyttet til Hammersborg skal de visstnok ha bodd øverst i Telthusbakken, det må i såfall ha vært mellom 1879 og 1881. De bodde også på Hammersborg Torv 6 i 1883, og Hans var da skreddersvenn. Hans står ikke i fattigvesenets bøker for 1883 og 1885, men i 1885 står både han og Ingeborg oppført. Hans kalles da for (sitt mellomnavn) Kristian. I 1885 bodde Hans, Ingeborg og barna Klara, Arne, Marie, Hendrik og Kristian i 3. etg på Hammersborg Torv 6. Hans er da skreddersvenn. Han er ikke oppført hos fattigvesenet i 1886-1887, men i 1888 er han igjen oppført. Mellom 1888-1894 er ingen av dem oppført. I 1891 bor de på Hammersborg torv 6 og Hans er skreddersvend. I 1893 er Hans tilskjærer hos skredder Jensen i Prinsens gade. I 1895 er de oppført igjen, både Hans og Ingeborg; boende på Hammersborg Torv 6 og Hans er skredder. Mellom 1895 og 1916 er verken Hans eller Ingeborg oppført.

Ft1883
Ft1899

I 1899 bodde Hans, Ingeborg og barna Clara, Kristian og Harald i tredje etasje på Hammersborg torv 6. Hans var tilskjærer. Dette året døde også sønnen Henrik, 20 år gammel. Dette ble markert med en liten notis i Aftenposten 16. august 1899: "At vor inderlige kjære Søn og Broder Henrik Neegaard, afgik ved en stille og rolig Død, Mandan den 14de ds. Kl. 6 1/2 Eftm., 20 Aar 4 mndr.gml., bekjendtgjøres herved for Slægt og Venner. Kr.a 16/8 99 Ingeborg Neegaard. Hans Neegaard, Tilskjærer. Clara, Arne, Marie, Kristian og Harald. Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Krist Kirkegaard Lørdag den 19de ds. Kl. 2." Det er oppgitt i kirkeboken at dødsårsaken var 'phthisis pulm diarrhea', en medisinsk term mest brukt om tuberkulose (tæring) i lunger med diaré som dødelig symptom.
I 1900 bodde Hans og Ingeborg med barna Marie, Kristian og Harald på Hammersborg torg 6 i Kristiania. I Oslo ble han ansatt som skredder og tilskjærer hos Severin Jacobsen manufaktur- og konfeksjonsforretning i Storgata 3 (etablert 1868). En tilskjærer hadde som yrke å skjære til tøybiter for søm, til produksjon av klær. Storgaden 3 var i 1900 en forretningsgård, og den ble oppført på slutten av 1700-tallet. Komponisten Waldemar Thrane vokste opp her. På Hammerborgtorv 6 bodde det mange innenfor samme bransje; tilskjærere, skreddere og syersker. I 1901-1906 sto han oppført som skredder boende på Hammersborg Torv 6. I 1902 er han skreddersvend og sammen med han selv og kona Ingeborg bor sønnene Kristian (mekanisk lærling), Harald (bud), Arne (allerede enkemann, og lagerarbeider) og Arnes sønn Helge. Når Hans' sønn Kristian gifter seg i 1906 er han skreddersvend av yrke. Det er han også i 1908 og 1909, og de bor på Hammersborg torv 6, 3. oppgang. I 1910 bor Hans og Ingeborg og sønnen Arne og barnebarnet Helge fortsatt på Hammersborg Torv 6. De bor da i en leilighet med kjøkken, uten bad, i 3. etg. der de betaler 324 kr per år i husleie. Ingeborg drev da med husstell. I 1913 er både Hans og Ingeborg oppført i valgmanntallet for Hammerborg Torv. Hans er oppført som skreddersvend. I 1915 mistet Hans og Ingeborg en sønn til i tidlig alder; Harald Neegaard. Avisnotisen i Aftenposten: "Min inderlig elskede mand og min snille far, vor kjære søn og bror Harold Neegaard døde 17. mai, nær 29 aar gml. Kr.a 18. mai 1915, Emilie Neegaard, født Didriksen. Arne, søn. Ingeborg og Hans Neegaard, forældre. Søskende. Begravelsen foregaard på Vestre Gravlund fredag den 21. mai kl. 2 1/2."
I 1911-1918 og 1927-1929 er han oppført i adresseboken som tilskjærer for Severin Jacobsen, og fortsatt boende på Hammersborg Torv 6. Hans var svært stolt av yrket sitt og kalte en svoger som arbeidet som tilskjærer hos en buntmaker for "mærraskredder". Han gikk også under navnet "Generalen", fordi han var så rank og rettrygget. Når barnebarna kom på besøk, måtte de alltid ta oppstilling foran ham for "ryggkontroll".
I FT1920 er Ingeborg oppgitt å være husmor, og boende på Hammersborg torv 6, oppgang 3. Der står det at Ingeborg var 'Separert efter bevilling', og at hun og Hans har 7 barn i ekteskapet, hvorav 4 er i live i 1920. Det samme om ekteskapsstatus og barn står for Hans. Så ekteskapet var vel kanskje ikke helt rosenrødt. Året etter, Den 24. november 1921 hadde Hans og Ingeborg gullbryllup, notert i Aftenposten 22. november 1921.

Et sjeldent øyeblikksbilde


Onsdag 14. oktober 1931 kunne man lese følgende artikkel i Tidens Tegn:
"I samme leilighet i 50 år. To leieboerjubileer på Hammersborg

ingeborg1931

Tiltross for de store forandringer som er foretatt, er det enda en egen stemning oppe på Hammersborg, det er en by i byen med sine egne tradisjoner. Navn som Kanten og Trange vil komme til å eksistere lenge efter at de strøk som bar dette navnet, er utslettet. De gamle gårdene deroppe har sin personlighet, "To'ern" og "Fir'ern" kalles husene ved torvet som normalt vilde hete nr. 2 og nr. 4 ellers i byen.
Hammersborg er ikke akkurat et strøk for tilreisende, der bor man for alvor og kan ikke tenke sig at bo andre steder. I denne uken feires derfor også et rart jubileum deroppe; i nr. 6 ved Hammersborg Torv, bor nemlig to leieboere, som nu har bodd der i 50 år. Det er et hus på treetasjes med flere opgange og de to aldrende leieboere bor i samme opgang, fru Nilsen i første og fru Neegaard i tredje. Midt mellem dem, i annen etasje bor fru Andersen, som har bodd i huset i 43 år, og i alle tre etasjer har man altså utviklet en makeløs evne til å være fastboende. Det må vel også bestå et hyggelig forhold mellem vert og leieboere når et slikt forhold kan bestå. Det er da heller ikke en gård som er gått fra hånd til hånd, det er en nedarvet og hederlig gård med stor gårdsplass.
Fru Ingeborg Neegaard som bor i øverste etasje forteller at hun fikk sin hyggelige lille treværelsers leilighet da gården var helt ny og flyttet inn 17. oktober for 50 år siden. Hennes mann var skredder og døde ifjor. Nu er hun 84 år og steller for sin sønn og sønnesønn. Det er foregått store forandringer på Hammersborg siden hun flyttet inn. Det er ikke å finne igjen sig oppå her, sier hun. Har De aldri tenkt på å flytte? spør vi i vår uforstandighet. Neihei, sier fru Neegaard, ikke så lenge jeg kan røre mig og gå. Det er litt trevalig å bo i tredje etasje og komme op trappen, men det går vel så lenge jeg lever.
Samme dag som fru Neegaard flyttet inn, kom også fru Sofie Nilsen i første etasje, og i 50 år har hun bodd i sin leilighet på et værelse og kjøkken. Det har vært folksomt hos henne, ikke mindre enn 7 barn er vokset op derinne. Hennes mann var stuert, men i 42 av de 50 årene fru Nilsen har vært leieboer i no. 6 har hun vært enke og forsørget sin familie med strykning; det er ikke verst gjort av en vever liten kvinne! Nu er alle barnene vel forsørget og vil ha sin mor hos sig, men fru Nilsen vil ikke høre tale om å flytte. Hun blir 80 år i november og bor alene. Det hender endog at hun enda lurer sig til å ta imot strykning; det er vel de flittige hender som vil ha beskjeftigelse. På veggen hos fru Nilsen henger et maleri av Hammersborg med Kanten og husene som lå der før den svenske kirken kom. Jeg har ikke noe imot den svenske kirken, sier en av nabokonene, men den kunde gjerne ligget på Etterstad. Alle de gamle mennene og konene som måtte flytte ut da den kom, er død, de sørget så. Det var pent deroppe på Kanten, hvor den ligger, sier de gamle Hammersborgfolk litt vemodig.

hammersborg.jpg

Det sjeldne leieboerforhold blir enda skjeldnere når man også nevner at fru Neegaard og fru Nilsen i alle de 50 år de har bodd i samme opgang, aldri har vekslet et ond ord; fru Neegaard er så hyggelig, sier fru Nilsen, og fru Neegaard sier beundrende om fru Nilsen, at hu er så lita og lett som ei fjør.
Det kan kanskje også interessere i denne forbindelse at mens den største av de to leiligheter ved innflytningen kostet 24 kroner pr. måned, koster den nu 41 kroner, mens den annen kostet 16 kroner og nu betales med 21."

Samme dag, 14. oktober 1931, skriver også Dagbladet om det interessante jubileum;
Fru Neegaard (Ingeborg) og Fru Nilsen som har bodd i samme bygård i 50 år!
"Ja ja, det er så at man ikke skal la det forgagne gå upåaktet hen men derimot skal man feste sig ved begivenheter som er akkurat så lenge siden.
Tidens Tegns lesere i by og bygd kan idag glede sig over et sjeldent jubileum, idet det viser sig at fruene Ingeborg Neegaard og Sofie Nilsen har bodd i samme gård - Hammersborg torv nr. 6 - i hele 50 år. De to damer bor ovenikjøpet i samme opgang, og det enda det er flere opganger i gården, forteller avisen, og ikke mer enn en etasje skiller dem fra hinannen. Alarmert ved denne meddelelse sendte Dagbladet straks en av sine medarbeidere avsted for å ta den opsiktsvekkende foreteelse i øiesyn. Hammersborg torv 6 vist sig ganske riktig å være en gammel gård på toppen av bydelen av samme navn. Det var underig å stå der oppe mens morgensolen stjal sig inn over byen, og se gården ligge der. Der oppe bak vinduene ut mot plassen er det altså de bor, fruene Neegaard og Nilsen. Hvilket merkelig tilfelle at også begge navn begynner på N! Skjebnens veier er uransakelige.
Allerede fanger fru Nilsens vindu med den velstelte begonia bak solens første skrå stråler. Den samme sol som også skinner inn til fru Neegaard.
Vi begir oss opover den gamle trapp, hvor gårdens ungdom gjennom mange år har foretatt interessante utskjæringer, og finner frem til fru Nilsens navneplate. "Nilsen" står det. Her må det være. Vi banker. Litt efter høres tassende skritt innenfor og i neste øieblikkstår vi ansikt til ansikt med fru Nilsen selv. "Er det virkelig så som det står i Tidens tegn at De har bodd i denne gården i 50 år fru Nilsen", spør vi da vi sitter benket på hver sin side av beatrisen i det hyggelige kjøkken. Fru Nilsen ser drømmende frem for sig, og vi gjentar spørsmålet, denne gang noe høiere. Fru Nilsen ser op og fører hånden op bak øret: "Ja ja, det er vel så", sier hun plutselig. Nu hører vi også fru Neegaards skritt ovenpå. Det er som vi blir satt et halvt århundre tilbake i tiden. Svak duft av kaffe siver inn gjennem vinduene. "Det har vel foregått en veldig utvikling på Hammersborg siden den gang De bosatte Dem her?" spør vi. "Ja, det er sikkert", lyder svaret. "En veldig utvikling. Dengangen - for 50 år siden - da var det hverken biler eller trikker til verden. Jeg husker enda når vi skulde ut i byen så måtte vi kjøre med hestesporvogn. Men det er lenge siden nu", føier hun til. "Byen var vel ikke så stor den gangen?" "Hvad?" "Jeg sier: Byen var vel ikke så stor den gangen, fru Nilsen?" Fru Nilsen stirrer ut i rummet noen minutter. Blikket glir prøvende langs hyllene i kroken, der nette hvite kapper pynter og små krys står opstilt. Femti år —- "Å nei", sier fru Nilsen fast. "Den gang var byen ikke så stor. Ikke så stor som nu. Nei det har foregått en veldig utvikling. På flere områder", fører hun til. "Og her oppe på Hammersborg er jo meget forandret". Det er som det kommer en egen ild i fruens øine ved denne tanke. Vi forstår at vi har rørt ved et ømt punkt. "Svenskekirken", sier vi prøvende. "Å ja her er meget som forandret på Hammersborg, og ikke skjønner jeg å dem skal med alle disse nymotens greiene. Som nu med denne svenske kirken! Akkurat som ikke Trefoldighet skulde være god nok, den har nå i klart oss med i alle år!" "Men svenskene, fru Nilsen", innvender vi. "Å svensk mig her og svensk mig der!" sier fru Nilsen hårdt, "og så dette andre spetakkelet dem har byggi her, akkurat som ikke han derre Deichman kunde satt op huset sitt en annen plass. Ja jeg for min del ser ikke til den kanten han er!" Fru Nilsen har nu satt kaffen over, og efter at vi har ført samtalen over i et fredeligere spor faller hun atter til ro. Litt efter kommer også fru Neegaard ned til oss, og det interessante samvær fortsetter utover formiddagen, mens minnene fra gamle dager siger inn over oss og lommetørklæne kommer frem. Litt senere forlater vi de to merkelige gamle damer som faktisk har bodd i dette hus i 50 år. Der nede larmer byen med alt sitt pulserende liv, bilene tuter, sporvognene klemter, og vi minnes uvilkårlig et av fru Neegaards ord, nettop som hun hevet kaffekoppen: "Tiden går", sa fru Neegaard. "Men det må De ikke skrive i avisen!" Vi håper damene tilgir oss den lille indiskresjon, vi setter det allikevel, men konkurransen mellom avisene er så skarp i våre dager, og vår kollega har jo allerede røbet så meget om det merkelige jubileum.
Mumle Gåsegg"


vigeland.jpg
HK%20FB.jpg

I 1933 og 1934 sto Ingeborg oppført som enkefru Neegaard i adresseboken for Oslo. Hun bodde da på Hammersborg Torv 6 sammen med sønnen Arne og barnebarnet Helge. Hun står feilaktig oppført i adresseboken i 1936 også, men da har de sikkert brukt informasjon fra året før, for Ingeborg døde i 1935.

Neegaard i Vigelandsparken


For en tid tilbake fikk jeg en mail fra Lisbeth Neegaard (gift med min tipptippoldefars oldebarn Petter Andreas Neegaard) som fortalte om en artig sak som hennes svigerfar Arne Otto Neegaard (nevø til min tippoldefar Kristian Neegaard) hadde fortalt. Arne Otto påsto at Gustav Vigeland benyttet flere fra Neegaard-familien som modeller til bl.a. bronseskulpturene i Frognerparken, og pekte spesiellt på den modellen av en mann som leier en gutt som står til venstre på broen når man står med ryggen til monolitten. Denne påstanden blir vel vanskelig å bekrefte (eller avkrefte), men Neegaard-familien bodde jo i likhet med Vigeland også på Hammersborg i Oslo… Som Lisbeth så fint sa det: "Å se at slekten er foreviget i bronse og granitt, gir jo anlegget en ekstra dimensjon! :)"

Gården Neegaard

156865_466744916735_3405385_n.jpg
severinjacobsen.jpg
storgata.jpg
valg1913i%281%29.JPG
Hans og Ingeborg kvittering fra Severin Jacobsen Severin Jacobsen i Storgata i Oslo Valgmanntall 1913
Adrhans1
Adrhans2
Adring1
haraldneegaard.JPG
Hans i adrboken 1903-1913 Hans i adrboken 1914-1929 Ingeborg i adrboken 1933-1936 Harald død 1915
Ft1905
hansingGB1921.JPG
haralddod1899.JPG
haralddod1915.JPG
FT 1905 Gullbryllup 1921 Henrik død 1899 Harald død 1915
Skjermbilde%202017-09-22%20kl.%2020.35.55.png
Tidentegn1931ingeborg.jpg
Hans annonse 1930 Tidens Tegn 1931

Noen dager før han døde hadde han en annonse ute i avisen der man kunne lese: "19 1/2 kvm. i upusset stand billig tils. Henvendelse H. Neegaard, Hammersborg torv 6 III".

Død


Hans døde 84 år gammel 20. juni 1930 og dødsårsaken var rett og slett 'debilitatis senilis', alderdomssvakhet. I Arbeiderbladet 23. juni 1930 er han notert som 'Fvh. skreddermester Hans Kristian Neegaard'. Det er han også i Oslo skifteretts navneregister 1930. I kirkeboken står det at han mottok pensjon og med samme tittel som i avisen. Han var da bosatt i Maschmanns gate 6 i Oslo.

Ingeborg døde 27. desember 1935 i Oslo av 'bronco pummonio', typisk lungebetennelse, som hun hadde hatt i 3 uker. Da var hun 88 år og 8 mnd gammel. Dette bekreftes i navneregisteret til Oslo Skifterett for 1935. Hun ble begravet 2. januar 1936 fra Trefoldighetmenighet.

ing4.jpg
hanskrdod1930.JPG
hansdod1930AFT
ingeborgbortgang

Kilder



Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License