Tambour Ole Tomassen Glemmestad (386) og Eli Tostensdtr Skjefstad (387)

Ole og Eli er mine 5xtippoldeforeldre


Fødsel og familie


Ole ble født i 1721 på Glemmestad, Østre Toten, Oppland, og døpt samme sted 21. september 1721. Foreldrene hans var Tomas Turesen Glemmestad og Marthe Olsdtr Solberg.

Eli ble født i 1725, Skjefstad, Toten, Oppland, og døpt 7. oktober 1725 i Aas kirke, Toten. Foreldrene hennes var Tosten Haagensen Skjefstad og Margrethe Fredriksdtr Froknestad. Ved dåpen hadde Eli fadderne Fredrick Frochnestad, Jens Holstad, Iver Schiefstad, Nils Nøchlebye, Jens Frochnestad, Povel Holstad, Else Frochnestad og Marte Holstad. Det står også at hun er tvilling, og det bør være med søsteren Gunnild som er født samme år. I kirkeboken står det også: "Dom 19de post Trin. ved H.K. Aleene. Dom 24 post Trin. introd. Tost. Shiefstadz Qvinde.", altså at moren ble introdusert.

Ole og Eli giftet seg 5. desember 1746 på Skjefstad, Toten, Oppland. Lysningsdagen for Eli og Oles bryllup var 09.10.1746. Forlovere ved bryllupet var Tosten Skjefstad (faren til Eli?) og Halvor Glemmestad. Sammen fikk de barna

  • Husbonde Tomas Olsen Glemmestad f. 1747 gm. Marit Jonasdtr Glemmestad
  • Haagen Olsen Skattum f. 1750 gm. Marte Hansdtr Igelsrud
  • Bataljonstambour Fredrik Olsen Glemmestad f. 1752
  • Marte Olsdtr Glemmestad f. 1755 gm. Kristian Amundsen
  • Margrethe Olsdtr Glemmestad f. 1759 gm. Lars Nielsen Kopperud
  • Torstein Olsen Glemmestad f. 1761
  • Innerst Mari Olsdtr Glemmestad f. 1766 gm. Halvor Svendsen
  • Gårdbrukerkone Helene Olsdtr Glemmestad f. 1771 gm. husbonde Mikkel Olsdtr Karsrud
  • Eli Olsdtr Glemmestad f. 1773, dp. 1773 i H.K., Toten

Datteren Helene


I folketellingen 1801 heter hun Helene og er 30 år gammel, dvs. født omkring 1771. Jeg finner ingen Helene i kirkeboka for Toten med riktige foreldre født mellom 1770-1773. Det går igjen ved hennes konfirmasjon, når hun gifter seg, ved sine barns dåpinnførsler og ved sin død at hun heter Helene.
Min mistanke er at kanske presten skrev inn feil navn ved hennes dåp… Er Eli døpt 1773, som jeg har trodd har vært en av Helenes søsken faktisk Helene? Argumentene for det er som følger: 1. jeg finner ingen Helene døpt i kirkeboka for Toten (og siden både foreldrene og søsknene er fra Toten virker det usannsynlig å skulle lete andre steder enn Toten), 2. Jeg finner Eli døpt på Toten i 1773, men med tanke på navnetradisjonene på den tiden; hvorfor skulle de kalt datteren Eli når moren Eli (Tostensdtr Skjefstad) var i live så sent som i 1801? Kan presten et uoppmerksomt øyeblikk ha skrevet Eli to ganger, istedetfor Helene og Eli?, 3. Jeg finner Helene konfirmert i 1787 (har da sett fra 1785, da hun ville vært 14 år hvis født i 1771, og framover), men ingen Eli blir konfirmert mellom 1787 og 1791. Hvis det faktisk er Helene som er født i 1773 så passer det med at hun er 14 år når hun konfirmeres i 1787, selv om jeg har sett at folk har blitt konfirmert så sent som ved 18 års alder, så var det mest vanlige 14-15 år. Eli derimot burde, dersom hun eksisterer og ble født i 1773 ha vært den som ble konfirmert i 1787/1788, men hun finner jeg ikke helt fram til 1791. 4. Jeg finner heller ingen Eli (eller varianter av navnet) i folketellingen 1801 som passer. Den nærmeste som overhodet er født på 1770-tallet; er en født i 1779. Dette kan selvfølgelig bety at Eli døde før 1801, men sammen med de andre punktene så kan dette bety at hun aldri har eksistert. Videre har jeg både søkt (som nevnt) i kirkebøkene på Digitalarkivet og på Familysearch uten å finne noen Helene f. 1771 med riktige foreldre. Men jeg lar de stå oppført her som søstre inntil videre.

Liv og virke


I 1801 bodde Eli og Ole på Glemmestad på føderåd hos deres sønn, husbonden Tomas Olsen Glemmestad, Toten, Oppland. Eli og Ole var forsatt i sitt første ekteskap og de var 81 og 78 år gamle. Med dem bodde husbonden Thomas med kone og familie, og Eli og Oles sønn, Bataljonstambur Fridrik Olsen, og datter Margrethe Olsdtr.

Andre interessante slektninger


Treskje_Skattum_Fotor.jpg

Oles barnebarn og navnebror, Ole Haagensen Skattum (sønn av førnevnte Haagen f.1750) ble en kjent og kjær mann. Treskjeskjæring var en viktig husflid på Toten, spesielt i årene 1870 til 1880, da var den på sitt høyeste, men rundt 1900 var det gått mye tilbake. I 1885 var det mange som drev med og laget treskjeer på Toten. Deriblant den kjente skjemakeren Ole Haakensen Skattum, født 1799, død 1884. Han var gift med Agnethe Haagensdatter Ringvold, og de hadde blant annet sønnen Ole Jakob Skattum, født 1833, gift med Karine Blikset, og regnes som foregangsmennene i skjemaker arbeidet på Toten. I 1868 fikk Ole H. Skattum Selskapet for Norges Vels store sølvmedalje for sine treskjeer.
Eilert Sund skriver om Ole H. Skattum:
"Han sad som bonde paa en gard af samme navn i Østre Toten. Garden var liten og barneflokken stor saa det saa farlig ud, men han tabte ikke modet. I en ledig stund gjorde han op skeer mer end til husets behov og solgte i nabolaget. Dette gjentoges ved øvelse gikk arbeidet raskere og raskere for haanden, han kunne sælge billige, og naa kom bygdens handelskarer, som bliktøi m.m. og kjøpte i dusinvis. Paa den maade reddet Ole garden for sig og sin slegt. Selv sider han som føderaadsmand, men den af sønene som overtog bruget, fortsætter treskjærerarbeidet og driver det med saadan raskhed og udholdenhed at han med en tjenestegut til hjælper ved siden af gardsbruget gjør op treskeer for over 100 spd. for aaret etter over 1000 dusin. Han har forpagtet en birkelund til udhugst for at være sikker paa material, og jevn afsætning er han ligeledes sikker paa."
Skattumskarene omsatte skjeene sine på Grundset og til forskjellige handelskarer. Senere også til landhandlerne på Hveem og Nøkleby på Toten, foruten til H.O. Skattum på Gjøvik.
Skjemakerarbeidet foregikk omtrent på følgende måte:
Først kapper en passe lange kubber, som med liten øks blir kløyvd opp til skjeemner. Disse emnene blir så grovtelgjet og hult ut, først med øks, så finere med skjejern. Så råspikkes emnet med tollekniv for å få frem den endelige skjefasongen. Disse emnene henges opp til tørk, som regel over komfyren, gjerne på kjøkkenet. Etter noen dager tas de ned igjen for å finspikkes, og da med tollekniv og skjejern, for dereetter å få den siste avpussing med fil og glass. Skjeene ble ofte dekorert. På skaftet og inni skjebladet ble det risset inn figurer, for eksempel en hane eller blomster, og for å få disse tydelige og holdbare ble de gnidd inn med brent kli eller bark. Den gule fargen på skjeene fikk en frem ved å stryke over dem noe de kalte kuskemøye, som var kokt i melk. Tilslutt for å få skjeene riktig glatte og fine, ble de gnidd med et beinstykke og etterpå overstrøket med et tynt lag dobbeltkokt linolje. Når de ferdige skjeene skulle leveres, ble de buntet sammen dusinvis med hyssing og pakket i kasser.
Skjeene ble helst laget av bjørk, men også av osp, men disse hadde lett for å bli lurvete og grove. Lønn- og briskeskjeene ble svært glatte og behagelige i bruk. Rogn ble også brukt. De tynneste og glatteste ble laget av myrgrov tenar. I 1881 var prisen 25 øre dusinet, senere gikk prisen opp til 40 øre dusinet for fullt ferdige og 30 øre for hvite treskjeer uten fernissering og ornamenter.

Ole og Elis sønn

ole386f.JPG
oleelig.JPG
ole386d.JPG
eli387d.JPG
Ole døpt Ole og Eli gift Ole død Eli død 1813

Død og begravelse


Ole døde 81 år gammel i 1802 på Toten, Oppland, og begravet samme sted 23. juli 1802. Da bodde han på Glemmestad.

Eli døde 88 år gammel i 1813 på Toten, Oppland, og ble begravet 6. september 1813 på Toten. Da var hun enke.

Kilder


Oversikt

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License